«I dag tager vi et vigtigt skridt mod at udnytte de rige mængder af industridata i Europa, hvilket gavner virksomheder, offentlige administrationer og samfundet som helhed. Indtil videre anvendes kun en lille mængde industridata, og potentialet for vækst og innovation er enormt. Dataforordningen vil sikre, at industridata deles, lagres og behandles i fuld overensstemmelse med europæiske regler. Den vil udgøre hjørnestenen i en stærk, innovativ og suveræn europæisk digital økonomi», uttaler EU-kommissær Thierry Breton i Kommisjonens pressemelding 23. februar.

Utbredelsen av smarte enheter som tilkoblede biler, smarte husholdningsapparater og fabrikkroboter har reist spørsmål om hvem som eier og kan få tilgang til dataene de genererer – produsenten, brukeren eller tredjeparter. Med dataforordningen ønsker Kommisjonen å håndtere de juridiske, økonomiske og tekniske problemstillingene som fører til underutnyttelse av data, og de forventer at mer gjenbruk av industridata vil gi en samlet stigning i medlemslandenes BNP på 270 milliarder euro frem mot 2028.

Kommisjonen foreslår i dataforordningen å gi brukere av tilkoblede enheter flere rettigheter til å få tilgang til egne data generert av enheter og til å dele dem med tredjeparter etter eget valg, som leverandører av reparasjonstjenester. Forordningsforslaget opprettholder insentiver for produsenter til å fortsatt å investere i datagenerering av høy kvalitet, ved å dekke omkostninger og utelukke bruk av delte data i direkte konkurranse med egne produkter.

Kommisjonen vil gi små- og mellomstore bedrifter (SMB) en bedre forhandlingsposisjon ved å forhindre misbruk av kontraktuelle ubalanser i datadelingskontrakter, og dataforordningen vil skjerme SMB’er fra urimelige avtalevilkår pålagt av en part med en vesentlig sterkere forhandlingsposisjon. Kommisjonen vil også utvikle en modell for kontraktsvilkår for å hjelpe virksomhetene med å utarbeide og forhandle rettferdige datadelingskontrakter.

Kommisjonen foreslår tiltak som skal sikre offentlige myndigheters tilgang til data fra privat sektor som er nødvendig under nødsituasjoner (som naturkatastrofer), eller for å implementere et rettslig mandat hvis dataene ikke er tilgjengelig på annen måte.

Dataforordningen pålegger skyleverandører (som Amazon, Microsoft, Google og IBM) å innføre sikkerhetstiltak som hindrer tredjeland ulovlig tilgang til EU-data. Lovforslaget gjennomgår også enkelte deler av databasedirektivet, og fastsetter at data fra tilkoblede enheter ikke bør være underlagt en separat juridisk beskyttelse. Dette skal sikre tilgang til og bruk av IoT-data. Nye regler skal sørge for at brukere enkelt skal kunne bytte mellom ulike leverandører av skytjenester.

Dataforordningen er det andre store initiativet under EUs datastrategi, som ble lagt frem i februar 2020. Det første initiativet er forslaget til datastyringsforordning (Data Governance Act), hvor Europaparlamentet og Rådet oppnådde en foreløpig enighet 30. november 2021. Datastrategien skal suppleres med sektorspesifike initiativ som skal klargjøre reglene for datadeling i enkeltsektorer, og Kommisjonen publiserte 23. februar en statusoversikt.

Kommisjonen har varslet at det vil bli lagt frem et sektorspesifikt lovforslag for tilgang til data fra biler i løpet av 3. eller 4. kvartal 2022. Politico har fått tilgang til et brev fra europaparlamentarikere tiI Kommisjonen, hvor de ber om at lovforslaget legges frem så tidlig som mulig i 3. kvartal 2022, for å gi Parlamentet og Rådet best mulig tid til å gå gjennom forslaget. Brevet er blant annet underskrevet av formann og viseformann i Parlamentets transportkomité (TRAN).