Ny strategi skal sikre EU-preg på standarder
Europakommisjonen mener tekniske standarder har en strategisk betydning, og la forrige uke frem en ny standardiseringsstrategi og et forslag om å endre standardiseringsforordningen. Kommisjonen ønsker å styrke Europas strategiske autonomi, og sikre at europeiske interesser og verdier reflekteres i internasjonale standarder. Europeisk standardisering på strategisk viktige områder for den grønne og digitale omstillingen skal prioriteres. Kommisjonen viser til at standarder er viktig i EUs nye investeringsprosjekter innenfor blant annet hydrogen og batterier. Det er også identifisert et presserende standardiseringsbehov knyttet til covid19-vaksine- og legemiddelproduksjon. Europeiske interesseorganisasjoner ønsker Kommisjonens standardiseringsstrategi velkommen. Det gjør også Standard Norge og NEK, som mener initiativet på mange områder sammenfaller med den norske regjeringens prioriteringer.
«Europas teknologiske suverænitet, evne til at mindske afhængigheden og beskyttelse af EU's værdier vil afhænge af vores evne til at fastlægge globale standarder», uttaler EU-kommissær for det indre marked, Thierry Breton, i Kommisjonens pressemelding 2. februar. Ifølge Kommisjonen er standarder grunnlaget for EUs indre marked og den globale konkurranseevnen, og overholdelse av harmoniserte standarder er en garanti for at produkter er i overenstemmelse med EU-retten: «At have et stærkt globalt fodaftryk i standardiseringsaktiviteter og stå i spidsen for arbejdet i vigtige internationale fora og institutioner vil være afgørende for, at EU fortsat kan sætte globale standarder».
Kommisjonen vil gjenvinne kontrollen over standardiseringsprosessen, skriver Agence Europe, og viser til at EU gradvis har mistet innflytelse over de europeiske standardiseringsorganene. Kinas vekst som en ledende kraft innen teknologisk utvikling har spesielt vekket bekymring, skriver Politico: «Officials fear that European companies and institutes may find themselves on the back foot in the face of China's growing market power when it comes to defining standards for emerging technologies like artificial intelligence, quantum computing and 6G».
I strategien foreslås tiltak på fem nøkkelområder:
- Kommisjonen ønsker å prioritere europeisk standardisering på strategisk viktige områder for den grønne og digitale omstillingen, og bygge på erfaringer fra pandemien. Kommisjonen har identifisert presserende standardiseringsbehov knyttet til covid19-vaksine- og legemiddelproduksjon, gjenbruk av kritiske råvarer, verdikjeden for ren hydrogen, lavkarbon sement, chipsertifisering og datastandarder. Standardiseringsprioriteringene blir fastlagt i det nye årlige arbeidsprogrammet for standardisering (The 2022 annual EU work programme for European standardisation). Et høynivåforum skal etableres for å kommunisere fremtidige standardiseringsprioriteringer. Det skal opprettes en ny stilling, Chief Standardisation Officer, som skal koordinere standardiseringsaktiviteter i Kommisjonen.
- Kommisjonen vil forbedre styringen og integriteten til det europeiske standardiseringssystemet. Standardiseringsforordningen (EU 1025/2012) gir en sentral rolle til tre europeiske standardiseringsorganisasjoner (CEN, CENELEC, ETSI). Kommisjonen la 2. februar frem forslag for å endre forordningen for å unngå påvirkning fra organer utenfor EU og EØS på sentrale standarder, blant annet knyttet til cybersikkerhet og hydrogen. En høring ble åpnet 3. februar, som avsluttes 5. april. Det foreslås at mandatene som er gitt av Kommisjonen til de europeiske standardiseringsorganene utelukkende skal håndteres av de nasjonale standardiseringsorganene i EU/EØS-landene. Standardiseringsprosessen skal også gjøres mer inkluderende, ved å øke deltakelsen fra små- og mellomstore bedrifter (SMB) og organisasjonslivet. I den forbindelse vil det bli lansert en evalueringsprosess innenfor de nasjonale standardiseringsorganene.
- Kommisjonen vil styrke det europeiske lederskapet innen globale standarder, og gjennom høynivåforumet etablere en ny mekanisme med EU-landene og de nasjonale standardiseringsorganene for å utveksle informasjon og samordne arbeidet. Kommisjonen vil også tilstrebe mer koordinering mellom EU-landene og likesinnede partnere.
- Kommisjonen ønsker å styrke koblingen mellom standardisering og forskning for å fremme innovasjonsprosjekt og tidlig forutse standardiseringsbehov. Det vil bli lansert et standardiseringsfremmende initiativ gjennom programmene Horizon 2020 og Horizon Europe, og utarbeides en adferdskodeks for forskere om standardisering innen midten av 2022.
- Kommisjonen vil styrke den neste generasjonen av standardiseringseksperter, og arbeide for økt akademisk kunnskap om standarder, blant annet gjennom å organisere universitetsdager (Standardisation University Days) og utdanne forskere.
«Mange av områdene hvor EU ønsker å bruke standarder sammenfaller med den norske regjeringens prioriteringer: sirkulær økonomi, grønne jobber og hele verdikjeder innen hydrogen og fornybar energi, datadeling og digitalisering», skriver Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) i en omtale av fremleggelsen. NEK har ansvaret for norsk standardiseringsarbeid innen el- og ekom. Administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, uttaler i samme artikkel: «Jeg er glad for at EU viser at de forstår hvor kraftfulle standarder kan være for å sette nye ideer ut i livet, og utvikle og forbedre løsninger på en effektiv og treffsikker måte».
Business Europe skriver i en pressemelding at evnen til å ta en lederrolle på globale standarder er avgjørende for EUs konkurransekraft, men påpeker at ambisjonene ikke bør undergrave en markedsdrevet standardiseringsprosess eller skape avstand mellom EU og internasjonale standardiseringsorganisasjoner. SMEunited, som representerer små- og mellomstore bedrifter, er enig med Kommisjonen om at standardisering er strategisk viktig for det indre marked og EUs globale konkurransekraft, spesielt på områder for fremvoksende teknologier. De ber blant annet om at nettverket Small Business Standards (SBS) blir en del av den nye koordineringsmekanismen mellom medlemslandene og de nasjonale standardiseringsorganene. Miljøstandardorganisasjonen ECOS ønsker også strategien velkommen: «It is a unique opportunity for the EU to make standards work for the environment and strive for civil society voices to be properly represented in standard-setting at all levels – international, national and European».
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg