Styrking av Schengen-samarbeidet er en klar franske prioritering i dette halvåret. I programmet for det franske formannskapet står det blant annet at de vil: «work towards strengthening the Council’s role of political steering». Dette var også et av de viktigste budskapene til president Emmanuel Macron da EUs innenriks- og justisministre møttes til et uformelt rådsmøte 2. og 3. februar. Macron ønsker å opprette et «Schengen Council». Det skal blant annet evaluere hvordan Schengen-samarbeidet fungerer, ta felles beslutninger og legge til rette for bedre samordning i tilfelle kriser. Ifølge Euractiv må det være enstemmighet blant EUs medlemsland for å opprette et slikt nytt organ, men det er ikke behov for traktatsendringer. Det franske forslaget får støtte fra EU-kommissær Ylva Johansson.

I pressemeldingen fra det franske formannskapet står det at EUs ministre «agreed to create a “Schengen Council”, whose first meeting will take place on 3 March, in Brussels». Macron ser for seg en ordning som ligner på samarbeidet mellom landene i eurosonen, omtalt som Eurogruppen. Dette er et uformelt organ, som møtes omtrent en gang om måneden, like før rådsmøtet for alle EUs finansministre (Ecofin). Eurogruppen velger en leder med simpelt flertall, som sitter i to og et halvt år.

På det uformelle møtet ble ministrene også enige om å etablere et sett med indikatorer som muliggjør evaluering (i sanntid) av situasjonen ved grensene. Agence Europe omtaler det som et «Schengen barometer». Det vil være indikatorer knyttet til migrasjonspress på yttergrensene, status for bevegelser av irregulære migranter fra ett medlemsland til et annet, og helsesituasjonen. Det er tenkt at barometeret skal ha fargekoder for å angi hvilke spesifikke tiltak som skal iverksettes. Målet er å ha et barometer på plass allerede 3. mars.

Agence Europe viser også til et diskusjonsnotat som ble sendt justis- og innenriksministrene før møtet 2. og 3. februar. Her omtales dagens institusjonelle samarbeid innenfor Schengen, i det såkalte fellesorganet (Mixed Committee). Dagens fellesorgan består av medlemslandene i EU og Europakommisjonen, samt de fire assosierte Schengen-medlemmene Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Utformingen av nye Schengen-regler diskuteres først i fellesorganet, mens det endelige vedtaket fattes av EU-landene i Rådet. I diskusjonsnotatet omtaler det franske formannskapet diskusjonene i fellesorganet som teoretiske og generelle, og at det er behov for en «operational governance component».

Den sveitsiske justisministeren, Karin Keller-Sutter, deltok på det uformelle ministermøtet forrige uke, og sa til Swissinfo at Sveits naturligvis vil være en del av det nye Schengen-rådet, og at hun før møtet hadde fått et positivt svar fra president Macron. Gjennom Schengen-samarbeidet er også Sveits, på samme måte som Norge, med i Det europeiske grensekontrollbyrået (Frontex). Byrået skal koordinere medlemslandenes operative samarbeid om kontroll av yttergrensene. I mai i år skal det holdes en folkeavstemning i Sveits om en videre finansiering av Frontex. Saken gjelder et vedtak i det sveitsiske parlamentet om å øke Sveits sitt bidrag til Frontex med en faktor på fire innen 2027. Justisminister Keller-Sutter mener at et «nei» vil bety at Sveits forlater Schengen.

Kommisjonens forslag fra 2020 om en migrasjon og asylpakt var også på dagsorden på møtet mellom EUs innenriks- og justisministre. Det franske formannskapet fikk bred støtte for en trinnvise tilnærming for å komme videre med de komplekse forhandlingene. Det gjelder i første omgang forslaget om en raskere asylbehandling ved yttergrensene og rask retur, og en ny solidaritetsmekanisme for omfordeling av migranter og asylsøkere. Det franske formannskapet arbeider for å få på plass en foreløpig enighet om migrasjon- og asylpakten på møtet 3. mars eller på møtet 9. juni mellom EUs innenriks- og justisministre.