Det er den svenske Överklagandenämnden för studiestöd som har bedt EU-domstolen om en uttalelse (C-638/20). Saken gjelder en klage fra en svensk statsborger som bor og studerer i Spania. Klageren er født og har alltid bodd i Spania. Faren til klageren, som også er svensk statsborger, har bodd og arbeidet i Sverige siden 2011, men har før dette vært en vandrende arbeidstaker i Spania i 20 år. Klageren fikk avslag på søknaden om studiestøtte til utdanning i Spania. Centrala studiestödsnämnden (CSN) viste til svenske regler om støtte til utdanning i utlandet, som enten krever at man er bosatt i Sverige eller oppfyller alternative krav om tilknytning eller integrasjon. CSN viste også til at faren ikke lenger kunne sees på som en vandrende arbeidstaker, siden han siden 2011 har bodd og arbeidet i Sverige.

Den danske regjeringen skriver i et notat til Folketinget at de vil avgi et innlegg i EU-domstolen i saken. De danske reglene er i hovedsak lik de svenske, men avviker på ett vesentlig punkt. De svenske reglene stiller ikke krav til at den som søker studiestøtte har en egen tilknytning til Sverige. I Danmark stilles det, uavhengig av foreldrenes status, krav til søkerens egen tilknytning til Danmark når det søkes om støtte for studier i utlandet. Den danske regjeringen er bekymret for at EU-domstolens avgjørelse skal føre til at de danske reglene må endres.

Den danske regjeringen vil i EU-domstolen i første rekke argumentere for at EU-retten (TEUF artikkel 45 og forordning 492/2001) ikke finner anvendelse i situasjonen som foreligger i denne saken. Dersom EU-domstolen ikke støtter dette, vil regjeringen argumentere for at det i så fall er forenelig med EU-retten å stille krav til søkerens egen tilknytning til det medlemslandet som utbetaler støtten, dersom det gjelder studier utenfor dette landet.

EFTAs overvåkingsorgan ESA har reist en sak mot Norge knyttet til kravene for støtte til utdanning i utlandet for arbeidstakere fra andre EØS-land og deres familier. ESA mener Norge stiller alt for strenge krav om tilknytning til Norge, blant annet til opphold, arbeid eller studier i Norge, norske språkkrav og at man har familiemedlemmer i Norge. Saken går tilbake til 2015, og i april 2020 sendte ESA en siste advarsel til Norge, en såkalt grunngitt uttalelse.

Norge svarte ESA 1. juli 2020. I brevet skriver departementet at de ikke har til hensikt å endre regelverket. De mener norske regler er i tråd med EØS-retten, er proporsjonale og berettigede. Norske myndigheter viser til at et helt sentralt formål med utdanningsstøtten er å sikre det norske samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse: «The Norwegian Government holds the view that the requirements do not go beyond what is necessary to attain the objective sought. The students who meet the requirements have demonstrated a sufficiently strong attachment to the Norwegian society, so that it is likely that they will seek employment in Norway after completing the education abroad».

Norske myndigheter gjentok denne posisjonen på det såkalte pakkemøtet mellom ESA og Norge i oktober 2020. Hva som skjer videre i saken er ikke avklart. Neste steg i prosessen er enten at saken lukkes, eller at ESA tar saken inn for EFTA-domstolen.