På en pressekonferanse onsdag denne uken presenterte Europakommisjonen de nye verktøyene for å adressere konkurransevridende effekter av statsstøtte fra tredjeland i det indre markedet. Visepresident i Kommisjonen Margrethe Vestager uttalte at: «I mere end 60 år har vi haft en ordning for statsstøttekontrol for at undgå et statsstøttekapløb mellem vores medlemsstater. Og med det forslag, vi vedtager i dag, gør vi nu også noget ved konkurrenceforvridende subsidier ydet af lande uden for EU. I en udfordrende tid som denne er det vigtigere end nogensinde at sikre lige konkurrencevilkår for at understøtte genopretningen af EU's økonomi».

Kommisjonen understreker at EUs konkurranseregler, anskaffelsesregelverket og virkemidlene i handelspolitikken spiller en viktig rolle for å sikre like konkurransevilkår for bedrifter i det indre markedet. De eksisterende verktørene kan likevel ikke anvendes på tredjelandssubsidier som gir mottakeren en konkurransevridende fordel. Dette kan være når slike aktører kjøper opp virksomheter som er aktive i EU, når de deltar i offentlige anskaffelser eller når gjør andre investeringsbeslutninger i EU-området. Kommisjonen beskriver dette som et «regulatorisk tomrom».

I følget Euractiv kommer forslaget etter at flere europeiske selskaper og eiendeler nylige har blitt kjøp opp av kinesiske selskaper, noe som har skapt bekymringer i flere europeiske hovedsteder.

Forslaget til forordning gir Kommisjonen mulighet til å undersøke statsstøtte gitt av ikke-EU-land gjennom flere mekanismer. Dersom Kommisjonen identifiserer konkurransevridende støtte, kan det iverksettes visse håndhevingsmekanismer. Forslaget inneholder tre forskjellige verktøy:

• Et notifikasjonsbasert verktøy som gir Kommisjonen mulighet til å undersøke oppkjøp og fusjoner, som involverer et finansielt bidrag fra myndigheter utenfor EU-området. Notifikasjonsplikten inntrer i tilfeller hvor målselskapet, eller minst ett av de fusjonerende selskapene, er etablert i EU og har en årlig omsetning på EUR 500 millioner eller mer og det finansielle bidraget fra myndighetene i et tredjeland er på minst EUR 50 millioner.
• Et notifikasjonsbasert verktøy for å undersøke tilbud i offentlige anskaffelser som involverer finansielle bidrag fra myndigheter utenfor EU-området, når estimert verdi på anskaffelser er over EUR 250 millioner.
• Et verktøy som gir mulighet for kontroll, på eget initiativ, av alle andre markedssituasjoner, inkludert etableringer, mindre sammenslåinger og anskaffelser med en antatt verdi under terskelen for notifiseringer. Det fremgår av forslaget at det har formodningen mot seg at statsstøtte på mindre enn EUR 5 millioner kan anses som konkurransevridende, og at denne tilnærmingen gir Kommisjonen mulighet til å prioritere de mest aktuelle tilfellene.

For de to notifikasjonsbaserte verktøyene, skal aktørene notifisere Kommisjonen i forkant av oppkjøp, fusjoner eller kontraktsinngåelser som overstiger de respektive tersklene. Selskaper som ikke overholder notifikasjonsplikten, kan bli møtt med bøter og kontroll som om sammenslutningen eller anskaffelsen var notifisert. Kommisjonen har mulighet til å gi bøter på opptil 10 prosent av årlig omsetning.

Ved kontrollen skal Kommisjonen vurderer om de negative effektene av støtten overveier eventuelle positive effekter, og dersom dette er tilfelle, kan Kommisjonen iverksette oppreisende tiltak, som krav om tilbakebetaling, oppløsing av sammenslutninger eller reduksjon av kapasitet eller tilstedeværelse i markeder. 

På bakgrunn av tilbakemeldinger på en melding om utenlandske subsidier i det indre markedet («white paper») oppjusterte Kommisjonen terskelen for hva som skulle antas å ikke være konkurransevridende fra EUR 200 000 til EUR 5 millioner.  

EUs utenriks- og handelspolitikk er ikke omfattet av EØS-avtalen, og forslaget er heller ikke merket som EØS-relevant. Det er dermed uavklart om EFTAs overvåkningsorgan, ESA, vil gis en tilsvarende kontrollfunksjon.

Forslaget til forordning er en del av den oppdaterte europeiske industristrategien som også ble lansert onsdag denne uken. I den oppdaterte strategien utpekes dette forslaget som et av de viktigste tiltakene for innfrielse av målet om EUs åpne strategiske autonomi, noe som også er en hovedmålsetning i EUs nye handelsstrategi. I industristrategien identifiserer Kommisjonen 137 produkter som EU er svært avhengige av. Dette er blant annet råvarer og bestanddeler i legemidler. Kommisjonen vil støtte nye industriallianser i Europa på strategiske områder. Kommisjonen forbereder lansering av to nye allianser: Alliance on processors and semiconductor technologies og Alliance for Industrial Data, Edge and Cloud. I tillegg varsles to nye allianser: Alliance on Space Launchers og Zero Emission Aviation. Den oppdaterte industristrategien tar også hensyn til covid19-krisen, og Kommisjonen foreslår blant annet et nødinstrument for det indre marked. Det skal sikrer fri bevegelse for personer, varer og tjenester hvis det oppstår fremtidige kriser.