EU og Storbritannia og Nord Irland (UK) ferdigforhandlet julaften 2020 en handels og samarbeidsavtale (Brexit-avtalen) som regulerer det fremtidige handels- og samarbeidsforholdet mellom partene. Frem til nå har avtalen blitt anvendt som en provisorisk anordning uten at den formelt har trådt i kraft.

Europaparlamentet godkjente avtalen tirsdag denne uken med et overveldende flertall. 660 parlamentsmedlemmer stemte for Brexit-avtalen, mens kun 5 stemte mot. 32 parlamentsmedlemmer avstod fra å stemme. Samtykket fra Parlamentet betyr at avtalen kan tre i kraft fra og med 1. mai.

«The EU and the UK have created the basis for a relationship among equals. Most importantly, today is a beginning, not the end», sier parlamentsmedlem og saksordfører i utenrikskomiteen i Europaparlamentet, Andreas Schieder (S&D, Østerrike). Han legger også vekt på at mye arbeid gjenstår og at: «For citizens’ interests to be represented, Parliament must be closely involved. Only a partnership in which both sides stick to their commitments has a future».

I forkant av avstemningen publiserte Europakommisjonen en uttalelse hvor det fremkommer at Europaparlamentet vil bli tilkjent en større rolle ved implementeringen og oppfølgingen av avtalen enn det som er vanlig i EUs frihandelsavtaler. Parlamentet vil for eksempel gis orienteringer både i forkant og etterkant av møter i de felles komiteene som skal opprettes i forbindelse med forvaltningen av avtalen. Kommisjonen vil også dele møtedokumenter med Parlamentet på samme måte som Kommisjonen deler disse med Rådet. Dette inkluderer agendaer og forslag til rådsbeslutninger som angir EUs posisjon i saker som skal opp i de felles komiteene. EUs talsperson i Partnerskapsrådet, som er det øverste organet i avtaleforvaltningen under Brexit-avtalen, vil i tillegg gi regelmessige oppdateringer til Europaparlamentet. Videre skal Parlamentet involveres i forbindelse med viktige beslutninger under avtalen, som iverksettelsen av unilaterale tiltak fra EUs side.

I sin tale til Europaparlamentet tirsdag sa Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, at Kommisjonen «will ensure that the Parliament is involved as appropriate and necessary whenever important decisions are taken under the agreement». Til sammenlikning er Parlamentets rolle i EUs frihandelsavtaler med Canada, Korea og Japan mer begrenset. I disse avtalene legges det kun opp til mekanismer for orientering og uformell konsultasjon av Parlamentet.  

Kommisjonspresidenten kommenterte også på bekymringene rundt manglende overholdelse av forpliktelser fra UKs side. Hun påpekte at noen av disse var forventede, noen var startvansker og noen var konsekvenser av den typen Brexit som UK har valgt. «And this is one of the reasons ratification is so important. It will give us the tools we need to ensure full and faithful compliance with the obligations, which both sides signed up to. And it will also focus minds on finding pragmatic solutions where they are needed – most urgently around the Protocol on Ireland and Northern Ireland», sa von der Leyen i sin tale til Parlamentet.

Som et ledd i Brexit-avtalen har partene også mulighet til å opprettet en interparlamentarisk komite, som vil fungere som et forum hvor representanter for Europaparlamentet og det britiske parlamentet  kan utveksle synspunkter om samarbeidet. Rollen til den interparlamentariske komiteen er nærmere beskrevet av utredningsseksjonen ved Europaparlamentet i deres analyse av avtalen (se tekstboks 3).

EØS EFTA-landene forhandler fortsatt om en handelsavtale med UK. Spørsmålet om en interparlamentarisk komite, slik som det legges opp til mellom EU og UK, ble tatt opp under EØS-debatten i Stortinget 13. april. På spørsmål fra Svein Roald Hansen (Ap) om det vil opprettes en tilsvarende komite i vår avtale med UK, svarte utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «Det som, i hvert fall så langt, har vært responsen fra britene, er at det er liten interesse for det fra deres side i denne sammenheng, og det er jo heller ikke helt den type avtale. Derfor har ikke det vært på dagsordenen annet enn i denne sonderende fasen».