Europakommisjonen la 22. juli fram hvitvaskingspakken, som består av fire rettsakter. Blant annet skal dagens hvitvaskingsdirektiv erstattes med dels en forordning og dels et nytt direktiv. Formålet er å styrke og harmonisere EUs regelverk for gjennom det å avdekke flere mistenkelige transaksjoner og aktiviteter, samt fjerne smutthull som brukes av kriminelle. Det sentrale i pakken er forslaget om å etablere en ny EU-myndighet: AMLA (Authority for Anti-Money Laundering and Countering the Financing of Terrorism).

På møtet i Europautvalget 29. november 2021 informerte utenriksminister Anniken Huitfeldt om at Finansdepartementet har sendt et høringsinnspill: «Pakken innebærer omfattende endringer i regelverket på dette området. Viktigst og mest omfattende er forslaget om å opprette et eget og nytt EU-byrå mot hvitvasking. Byrået skal samordne tilsyn og arbeidet i de finansielle etterretningsenhetene som tar imot rapporter om mistenkelige forhold, så tilsyn og etterretning for å avdekke er veldig viktig. Byrået skal også føre direkte tilsyn med aktører i privat sektor. Byrået skal dessuten kunne ilegge sanksjoner dersom det oppdages brudd på dette regelverket». Huitfeldt sa at forslagene reiser flere spørsmål om forholdet til EØS-avtalen, og at regjeringen skal ivareta norske interesser på en tydelig måte.

I regjeringens EØS-notat står det at forslaget slik det står nå innebærer myndighetsoverføring. Dersom det blir vedtatt i nåværende form må det vurderes materielle og tekniske tilpasninger når det tas inn i EØS-avtalen.

Innspillet fra Finansdepartementet til Kommisjonen 18. november omhandler hele hvitvaskingspakken. Generelt mener departementet at EU/EØS-lovgivningen på dette feltet bør tilpasses globalt anerkjente standarder, spesielt Financial Action Task Force (FATF). Det er også viktig at utvikling av EU-lovgivningen og EU-institusjonene fungerer innenfor rammen av EØS-avtalen og to-pilarer-strukturen. Hovedprinsippet i EØS-avtalen er at institusjonene er organisert i to pilarer, hvor EUs institusjoner utgjør den ene pilaren og EFTAs institusjoner den andre.

Finansdepartementet kommenterer også forslaget til en ny hvitvaskingsforordning. En viktig del av forordningen er økt harmonisering. Departementet ser fordeler med harmoniseringen, men mener det er viktig med fleksibilitet for å sikre at reglene brukes effektivt i en nasjonal kontekst. Forordningen gjelder alt fra store banker med et internasjonalt fotavtrykk til lokale juridiske utøvere som handler alene, og forpliktelsene i forordningen bør ta behørig hensyn til nødvendig forholdsmessighet, står det i høringsinnspillet. I tillegg kommenterer departementet forslag om bruk av ny teknologi og om informasjonsdeling.

Dette skriver departementet om regjeringens syn på den nye EU-byrået:

• Samarbeid: et styrket europeisk samarbeid for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering ønskes velkommen. Det samme gjelder forslag om å styrke samarbeidet mellom nasjonale myndigheter.
• EU-byrået AMLA: fra et EØS-perspektiv bør EU-byrået så langt det er mulig bygge på eksisterende strukturer. Forslaget slik det er nå, kan gjøre det nødvendig med en spesifikk løsning for at EØS EFTA-landene kan delta.
• Overnasjonalt tilsyn: det er ikke nødvendig med tilsyn på et overnasjonalt nivå. I tråd med nærhetsprinsippet bør man først utforske styrking av nasjonale tilsyn og forventninger til å etablere «supervisory colleges». Dersom man likevel velger å gi AMLA direkte tilsynsmyndighet, så bør denne være så begrenset som mulig, og knyttes til aktører med et stort antall grenseoverskridende og risikofylte aktiviteter.
• Bøter og tvangsmulkt: inntekter fra bøter og tvangsmulkter pålagt av AMLA, bør ikke kun gå inn i EUs budsjett, men deles proporsjonalt mellom EUs og medlemslandenes budsjett.
• Styrende organer: nasjonale myndigheter bør utgjøre det organet som er ansvarlig for ta beslutninger mot privat sektor.

Hvitvaskingspakken er for tiden til behandling i Rådet og Europaparlamentet. På møtet mellom EUs finansministre 7. desember skal det legges fram en framdriftsrapport. Det er foreløpig ikke lagt fram et kompromissforslag (med unntak av forslaget til forordning om pengeoverføringer), og det er ventet at drøftelsene fortsetter under det franske formannskapet.

Den svenske regjeringen støtter etableringen av et EU-byrå, men i et notat til Riksdagen presiseres det blant annet at det nye EU-byrået bør være hensiktsmessig, kostnadseffektiv og skape en klar merverdi innenfor rammen av et veldefinert virkeområde. Dette virkeområdet bør «utgå från ett riskbaserat urval och förhållningssätt, vilket är särskilt viktigt när det gäller de icke-finansiella sektorerna. Myndighetens styrning bör bedrivas transparent med tillräckliga möjligheter till ansvarsutkrävande. Styrningen bör vidare vara ändamålsenlig för att bl.a. säkerställa en effektiv tillsyn. När det gäller ansvarsfördelningen mellan EU-myndigheten och nationella myndigheter behöver regleringen vara tydlig och hitta en välfungerande balans. Det gäller också det ansvar och de befogenheter som styrelserna har».

Også den danske regjeringen støtter forslaget, og skriver følgende i et notat til Folketinget om andre EU-lands holdninger:

• Landene støtter generelt etablering af et integreret hvidvasktilsyn bestående af en EU-hvidvasktilsynsmyndighed og nationale hvidvaskmyndigheder.
• Nogle lande har understreget behovet for en klar arbejdsdeling mellem EU-hvidvasktilsynsmyndigheden og nationale hvidvaskmyndigheder i tilsynssituationer og i det lys ønsket præciseringer af Kommissionens forslag.
• Landene støtter generelt klare kompetencer til EU-hvidvasktilsynsmyndigheden med ubegrænset informationsudveksling med nationale hvidvaskmyndigheder og hvilende på et sikkert juridisk grundlag.
• Landene støtter generelt, at EU-hvidvasktilsynsmyndighedens direkte tilsyn fokuseres på finansielle forpligtede enheder. Nogle lande har ønsket at udvide antallet af enheder under direkte tilsyn til også at omfatte udbydere af kryptoaktivtjenester og ikke-finansielle forpligtede enheder.
• De fleste lande støtter, at udvælgelsen til direkte tilsyn skal være baseret på forpligtede enheders kompleksitet og grænseoverskridende hvidvaskrisiko.

Det er ventet stor støtte i Europaparlamentet til hvitvaskingspakken, og til opprettelse av et EU-byrå. Det kom fram i en debatt i plenum 20. oktober om økt innsats for å bekjempe hvitvasking. Representanter fra ulike partier kritiserte medlemslandenes manglende vilje til å handle. Under debatten sa EU-kommissær Mairead McGuinness at: «We expect this new authority to be established in 2023 and to start its activities in 2024. Direct supervision of certain high-risk financial entities will only start in 2026, when the AMLA reaches its full capacity».