Veikart om felleseuropeiske straksbetalinger
Europakommisjonen har begynt arbeidet med å gjøre felleseuropeiske straksbetalingsløsninger til den nye normalen i EU, hvor målet er å gjøre betalinger over landegrensene lettere, raskere og billigere. Et initiativ varsles tidlig i 2022. Kommisjonen vurderer både lovforslag og ikke-lovgivende initiativ, og vil også se nærmere på gebyrer og betalingsalternativer. EUs finansministre støttet initiativet på ECOFIN-møtet 16. mars. Den danske regjeringen mener et EU-initiativ for straksbetalinger må ta hensyn til velfungerende løsninger i medlemslandene.
Europakommisjonen la 10. mars frem en grunnleggende konsekvensanalyse og en høring om paneuropeiske løsninger for straksbetaling. «The objective is to foster pan-European market initiatives based on instant payments, which would ensure that anyone holding a payment account in the EU could be able to receive and send an instant credit transfer from and to any other payment account in the EU, as a first step in euros and eventually in any EU currency», står det i konsekvensanalysen.
Kommisjonen ønsker å undersøke om det er tilstrekkelig med ikke-lovgivende tiltak, eller om det er nødvendig å legge frem lovforslag. Det minst inngripende alternativet vil være å overvåke tjenesteleverandørenes frivillige tiltak. Blant mulige lovforslag, vurderer Kommisjonen insentiver for tjenesteleverandører til å tilby straksoverføringer i euro, målrettede forbrukerbeskyttelsestiltak, og svindelforebyggende tiltak. Kommisjonen mener det også kan iverksettes tiltak knyttet til gebyrer og valg av betalingsalternativer ved transaksjonstidspunktet. En ny åpen høring er varslet innen kort tid.
Veikartet for straksbetalinger er knyttet til EU-strategien for detaljhandelsbetalinger som Kommisjonen presenterte i september 2020, som en del av den digitale finanspakken. Kommisjonen ønsker å gi forbrukerne økt tilgang til grensekryssende finansielle tjenester, og på sikt skape et finansielt dataområde og et rammeverk for EU-dekkende bruk av digitale identiteter. Det ble også varslet at det ville bli lagt frem initiativ for å øke antallet felleseuropeiske straksbetalingsløsninger. I et notat til Folketinget om strategien, støtter den danske regjeringen Kommisjonen i at en utbredelse av straksbetalinger i euro kan medvirke til billigere og mere effektive betalinger på det indre marked, men påpeker at Danmark har hatt en lignende ordning med danske kroner siden 2014: «Regeringen har fokus på at sikre, at arbejdet med straksbetalinger i euro tager hensyn til det eksisterende, veludviklede og bredt udbredte danske system for straksbetalinger».
Strategien var også tema på ECOFIN-møtet 16. mars, hvor EUs finansministre støttet Kommisjonens initiativ for straksbetalinger. «On digitalisation, ministers supported the Commission's retail payments strategy, in particular the roll-out of instant payments and development of pan-European payment systems. This will make our retail payments market competitive and innovative. We will soon launch a public consultation with a view to promoting the uptake of instant payments», sa Kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis etter møtet.
En nordisk markedsbasert løsning for straksbetaling, kalt P27, er ventet å tre i kraft i løpet av 2022 og 2023 , gjennom et samarbeid mellom de største bankene i Sverige, Finland og Danmark. Norske banker er ikke med på eiersiden, men DNB skriver 14. januar 2021 at de deltar i P27 Transformation Committee. Vipps uttalte i februar 2020 at de vil vurdere den nye løsningen, men at det er uaktuelt å delta på eiersiden fordi P27 er et banksamarbeid.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg