Generaladvokatens forslag til avgjørelse i sak C-28/20 ble publisert av EU-domstolen 16. mars. Utgangspunktet for saken er at en svensk tingrett i januar 2020 ba EU-domstolen om en tolkning av begrepet «ekstraordinære omstendigheter» i EUs flypassasjerforordning. Tingretten behandler for tiden en sak der en svensk flypassasjer krever erstatning i forbindelse med en kanselering under SAS-streiken våren 2019.

Det var piloter i Sverige, Danmark og Norge som streiket. Streiken varte i syv dager og førte til at SAS innstilte over 4000 flyvninger, noe som påvirket 380 000 passasjerer. Ifølge SAS er dette en av de mest omfattende streikene innenfor luftfartsindustrien, og dersom alle passasjerene hadde rett på kompensasjon ville det bety en utgift på ca. 117 millioner euro.

I pressemeldingen fra EU-domstolen står det at generaladvokaten mener at: «en strejk som organiserats av ett fackförbund och varvid personalen vid ett lufttrafikföretag utövar strejkrätten för att framföra krav på förbättrade arbetsvillkor – när strejken inte har utlösts av ett föregående beslut av företaget utan av arbetstagarnas krav – utgör en ansvarsbefriande ”extraordinär omständighet”». Det er to kriterier som må oppfylles for at streiken kan klassifiseres som «ekstraordinære omstendigheter»: at den ikke inngår i flyselskapets normale virksomhet og ligger utenfor selskapets faktiske kontroll.

Generaladvokaten skriver videre i pressemeldingen at selv om streiker er en del av det økonomiske livet til ethvert selskap, så har de ingen kontroll over beslutningene som tas av en fagforening. Flyselskap kan ikke alene holdes ansvarlig for følgene av streik (collective action) iverksatt av ansatte: «Annars riskerar flygpassagerarnas rätt till kompensation att utnyttjas som ytterligare ett vapen vid stridsåtgärder». Samtidig viser generaladvokaten til at en «ekstraordinær omstendighet» bare fritar flyselskapet fra erstatningsansvar dersom selskapet har gjort alle rimelige tiltak for å unngå stans eller forsinkelser. Det innebærer blant annet å be en relevant domstol vurdere om en streik er ulovlig og, hvis det er hensiktsmessig, be om at den opphører, eller legge til rette for at passasjerer kan benytte andre flyselskaper.

Det er Airhelp som på vegne av en svensk flypassasjer har gått til søksmål mot SAS i Sverige. Talsmannen for Airhjelp i Norge sa til NRK 27. august i 2019 at dersom SAS blir dømt til å betale erstatning i en svensk domstol, vil dette bety at norske passasjerer får sine rettigheter bekreftet: «Målet er også å få EU-Domstolen til å vurdere hvordan regelverket skal håndheves. En dom i denne saken vil skape presedens for andre erstatningssaker i forbindelse med streik der flyselskapet har sitt hovedkontor».

Den danske regering intervenerte i saken, og mente at en slik streik utgjør en «ekstraordinær omstendighet». Den viser til at motsatt konklusjon kan ha uheldige konsekvenser for den danske modellen, siden det vil forrykke maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker dersom streiken medfører en økonomisk forpliktelse for arbeidsgiver.

Generaladvokatens uttalelse er ikke bindende for EU-domstolens senere avgjørelse, men blir ofte lagt til grunn. En endelig uttalelse fra EU-domstolen om hvordan regelverket skal tolkes er ventet i løpet av året.

Et forslag om en revisjon av EUs flypassasjerforordning er for tiden til behandling i EU. Forslaget ble lagt fram i 2013 og det har så langt ikke vært mulig for EU-landene å bli enige. Uenigheten gjelder blant annet om det skal være en bindende uttømmende liste over hva som menes med «ekstraordinære omstendigheter», og om tekniske feil som skyldes «unexpected flight safty shortcomings» skal inn i en slik liste. (Se EU/EØS-nytt 26. februar 2020).

Høsten 2020 ble det uformell enighet mello Europaparlamentet og Rådet om en revisjon av jernbanepassasjerforordningen. Rådet har godkjent forhandlingsresultatet, og denne uken godkjente Parlamentets transportkomitee teksten. Under behandlingen av saken var det også her diskusjon om en «force majeure»-klausul som legger begrensninger på togselskapenes ansvar ved ekstraordinære omstendigheter. Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC rettet kraftig kritikk mot kompromissvedtaket, og spesielt innføringen av en force majeure-klausul. (Se EU/EØS-nytt 8. oktober 2020).