Utenriksdepartementet har oppdatert en oversikt over pågående rettssaker for EFTA og EU-domstolen der Norge er involvert. Listen inneholder totalt 17 saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg, hvorav 2 er for EFTA-domstolen og 15 er for EU-domstolen. Oversikten oppdateres årlig, og syv saker er nye siden forrige oppdatering. Nedenfor omtaler vi et utvalg nye saker hvor Norge har intervenert eller avgitt innlegg. I tillegg følger vi utviklingen fra Europakommisjonen i saken om kjøpekraftjustering av familieytelser.

Svensk sak om studiestøtte, C-638/20 (MCM)
En svensk nemnd har anmodet EU-domstolen om en uttalelse knyttet til studiestøtte til utdanning i utlandet. Spørsmålet gjelder blant annet om det kan stilles krav til søkerens egen tilknytning til landet. I dette tilfellet er søkeren barn av en vandrende arbeidstaker, mens søkeren selv er født og har alltid bodd i Spania. Søkerens far har bodd og arbeidet i Sverige siden 2011 og var før det vandrende arbeidstaker i Spania i 20 år. De svenske reglene om støtte til utdanning i utlandet krever at søkeren enten er bosatt i Sverige eller oppfyller alternative krav til tilknytning eller integrasjon. I Norge stilles det krav til blant annet opphold, arbeid eller studier i Norge, norske språkkrav, samt at søkeren har familiemedlemmer i Norge. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har åpnet sak mot Norge og hevder at de norske reglene er for strenge. I april 2020 sendte de Norge en grunngitt uttalelse i saken. Både Norge og Danmark har avgitt skriftlig innlegg i saken for EU-domstolen.
C-638/20 | EU/EØS-nytt 6.5.2021 | EU/EØS-nytt 11.11.2021 | Dansk notat til Folketinget 8.4.2021

Reservasjon av kontrakter for ideelle aktører, C-436/20 (Asade)
En spansk domstol har anmodet EU-domstolen om en uttalelse angående regelverket for offentlige anskaffelser og tildeling av kontrakter til private non-profit-virksomheter. Spørsmålet gjelder om EU-retten er til hinder for nasjonal lovgivning som tillater offentlige oppdragsgivere å tildele kontrakter til, ikke bare frivillige organisasjoner, men også private non-profit-virksomheter uten å følge prosedyrene i anskaffelsesdirektivet, direktiv 2014/24/EU. Spørsmålet knytter seg til kontrakter om levering av helse- og sosialtjenester mot godgjøring av utgifter. I Norge er det innført en bestemmelse som innebærer at oppdragsgivere kan reservere retten til å delta i konkurranser om helse- og sosialtjenester til ideelle organisasjoner. Dommen fra EU-domstolen kan dermed få betydning for forståelsen av den norske reservasjonsadgangen. Det samme spørsmålet er tatt opp i sak C-676/20, hvor Norge også har avgitt innlegg. Saken er imidlertid stanset i påvente av dom i sak C-436/20.
C-436/20 | C-676/20

Irsk sak om unionsborgerdirektivet, C-22/21 
Irsk høyesterett har bedt om en uttalelse fra EU-domstolen knyttet til unionsborgerdirektivet og begrepet «hører til en unionsborgers husstand». Den irske domstolen har spurt om når et familiemedlem hører til en husstand etter direktivet, samt hvilke kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen. Bakgrunnen for saken er at en britisk statsborgers pakistanske fetter, som kom til Storbritannia på studentvisum, hevder å ha tilhørt den britiske statsborgerens husstand, forut for at sistnevnte flyttet til Irland. Fetteren søkte så om opphold i Irland etter unionsborgerdirektivet artikkel 3, direktiv 2004/38/EF. Direktivet gir rett til opphold for andre familiemedlemmer, herunder også medlemmer av en unionsborgers husstand. Søknaden om opphold ble avslått av irske myndigheter. Både Norge og Danmark har inngitt innlegg i saken. Etter dansk rett er det en betingelse for å være omfattet av begrepet «husstand», at personen fysisk har bodd sammen med unionsborgeren innen innreisen til Danmark. Den danske posisjonen er at medlemslandene må tilkjennes et vidt skjønn ved anvendelsen av den aktuelle bestemmelsen, og at midlertidige bofellesskap, som ved gjennomføring av et tidsbegrenset studieløp, ikke alene kan danne grunnlag for opprettelsen av en «husstand».
C-22/21 | Dansk notat til Folketinget 14.6.21  

Ny utvikling i sak om kjøpekraftjustering av familieytelser, C-328/20
Saken er en traktatbruddsak mot Østerriket og gjelder spørsmål om Østerrikes regler om kjøpekraftjustering av familieytelser er i tråd med trygdeforordningen, forordning 883/2004, og forordningen om fri bevegelse av arbeidskraft, forordning 492/2011. Saken ble orientert om av utenriksministeren på møte i Europautvalget 4. februar 2021. EU-domstolen hadde da avgjort at Norge, for første gang siden 2010, kunne intervenere i en traktatbruddsak. Norge har intervenert i saken til støtte for Østerriket.

Europakommisjonen har nå igangsatt traktbruddprosedyre mot Tyskland for brudd på de samme bestemmelsene. Saken gjelder delstaten Bayern, som har innført kjøpekraftjusterte familieytelser knyttet til ytelser til barn av medlemmer i den tyske folketrygden. Dette innebærer en reduksjon i ytelsene når barnet bor i et annet EU-medlemsland hvor kjøpekraften er lavere. Kommisjonen hevder dette strider mot EU-rettens prinsipp om likebehandling, den fire bevegeligheten for arbeidstakere og reglene om koordinering av trygdeytelser.
C-328/20 | Møte i Europautvalget 4.2.2021 | Dansk notat til Folketinget 22.10.20 | Kommisjonens nye traktatbruddsaker, oktober 2021

Andre nye saker
Norge har gitt innlegg i følgende andre saker: C-14/21 og C-15/21 (havnestatskontrolldirektivet, direktiv 2009/16/EF), C-601/20 (fjerde og femte hvitvaskingsdirektiv, direktiv 2015/849 og 2018/843), C-634/20 (direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner, automatisk ordning) og C-577/20 (direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner, generell ordning). I tillegg har Norge gitt innlegg for EFTA-domstolen i følgende saker: E-16/20 (unionsborgerdirektivet, direktiv 2004/38/EF) og E-17/20 (direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner).