Søknadene fra Norge, Canada og USA ble registrert i Rådets register 19. mars 2021, og tatt opp i et møte i Rådets generalsekretariat 24. mars. Arbeidsgruppen under Rådet, Political and Security Committee (PSC), avga sine uttalelser 31. mars, og saken er satt på dagsorden for møtet mellom EUs ambassadører (Coreper II) 14.-16. april. Dokumentene knyttet til de tre søknadene om deltakelse er unntatt offentlighet.

Nyhetsbyrået Agence Europe omtaler uttalelsene fra PSC i en artikkel 7. april. Her kommer det fram at PSC støtter deltakelse fra Norge, Canada og USA i PESCO-prosjektet om militær mobilitet. PSC mener at de tre landene oppfyller de nødvendige vilkårene fastsatt i artikkel 3 i EU-rådsbeslutning 2020/1639, som fastsetter generelle vilkår for at tredjeland unntaksvis kan bli invitert til å delta i spesifikke PESCO-prosjekter. Blant annet har alle tre landene avtaler om informasjonssikkerhet med EU.

PESCOs prosjekt for militær mobilitet har som mål å øke evnen til å forflytte militære styrker over landegrensene i Europa, og omtales som «Military Schengen». Det dreier seg blant annet om å fjerne hindringer for militære forflytninger, som ulikt regelverk, dimensjoner på broer eller for trange tuneller. PSCs begrunnelse for at de tre landene kan delta er ifølge Agence Europe blant annet knyttet til at dette prosjektet:

• ikke deler klassifisert eller sensitiv EU-informasjon.
• ikke blir implementert med støtte fra Det europeiske forsvarsbyrået (EDA).
• ikke innebærer anskaffelse av våpen, forskning og utvikling av kapabiliteter, eller bruk og eksport av våpen eller kapabiliteter/teknologier. «In this context, the participation [of the three countries] in this project will not lead to dependence on [these third countries] nor to restrictions imposed by [these countries] on any EU Member State», står det i uttalelsen.
• ikke involverer enheter, investeringer og finansiering fra medlemslandene som deltar i PESCO, og det innebærer heller ikke forespørsler om EU-finansiering for prosjektaktiviteter.

PESCO er et fordypet frivillig forsvarssamarbeid mellom 25 medlemsland (Danmark og Malta er ikke med), og ble formelt vedtatt i desember 2017. Det legger til rette for at de landene som ønsker og evner å være med, sammen kan utvikle forsvarskapabiliteter, investere i felles prosjekt eller styrke den operasjonelle beredskapen. Til nå er det vedtatt en liste på 46 prosjekter. Prosjektet om militær mobilitet er det eneste av prosjektene hvor alle de 25 EU-landene deltar.

I november 2020 ble EU-landene enige om reglene for hvordan tredjeland unntaksvis kan inviteres til å bli med i enkeltprosjekter. Det stilles en rekke betingelser, blant annet knyttet til at land som blir med skal tilføre prosjektet betydelig merverdi. I tillegg må landet dele EUs verdier og prinsipper, og støtte opp om målet med unionens felles sikkerhetspolitikk. Det kreves enstemmighet blant landene som deltar i prosjektet for at et tredjeland skal få delta. Det er Rådet som tar den endelig avgjørelsen om deltakelse. Ifølge Defence News blir søknaden fra USA sett på som en «prøveballong» for framtidig samarbeid. Mobilitetsprosjektet er viktig siden alle EU-landene er med «hereby exposing everyone to the decision», og at det gjelder et ufarlig tema knyttet til regelverk og byråkratisk uenighet.

Regjeringen har arbeidet for at Norge kan delta i relevante prosjekter. «Vi har identifisert et halvt dusin prosjekter som er relevante», sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Europautvalget 4. februar 2020. I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2021 står det: «fra norsk side har vi identifisert et knippe prosjekter hvor vi har særlige forutsetninger og interesse for å delta». Prosjektet om militær mobilitet har blitt nevnt i ulike sammenhenger, som høyeste prioritet, men det er uklart hvilke andre prosjekter regjeringen ønsker å delta i.

Rådet vedtok i juni 2020 at det skal utarbeides et såkalt «strategisk kompass». Det er ventet vedtatt i første halvår 2022. Formålet er å gi retning og definere konkrete mål innenfor områder som krisehåndtering, motstandsdyktighet, kapabilitetsutvikling og partnerskap. I en interpellasjonsdebatt i Sveriges riksdag om en europeisk strategisk autonomi 6. april viste Pål Jonson (M) til EUs arbeid med et strategisk kompass: «Utrikesministern vet ju att en av de korgar som ligger i den strategiska kompassen är partnerskap. Det vore utmärkt om regeringen kunde ta initiativ för att bjuda in Storbritannien, USA och Norge till strategiska dialoger men också ge dem möjlighet att delta inom ramen för Pesco-projekt». Norge og EU hadde 25. mars den første strukturerte dialog om forsvars- og sikkerhetspolitikk, hvor de ble enige om å holde slike dialogmøter på en årlig basis.