«Den nye strategi vil gøre det lettere at ramme denne type kriminelle, hvor det gør mest ondt, nemlig ved at underminere deres forretningsmodel, som næres af den manglende koordinering på tværs af landegrænser», uttaler Kommisjonens visepresident, Margaritis Schinas i Kommisjonens pressemelding 14. april.

Den nye strategien omfatter verktøy og tiltak som de neste fem årene skal tas i bruk for å bryte ned den organiserte kriminalitetens forretningsmodeller og strukturer. Ifølge Kommisjonen benytter denne gruppen kriminelle i stadig større grad digital teknologi for å utnytte muligheter, både offline og online. Under pandemien har kriminelle aktører blant annet tilbudt forfalskninger av medisinsk utstyr, tester og vaksiner på nettet. Den organiserte kriminaliteten er også grensekryssende, ved at 70 prosent av de kriminelle nettverkene opererer i mer enn tre medlemsland. For å bekjempe denne kriminaliteten vil Kommisjonen:

Styrke rettshåndhevelsen og det rettslige samarbeidet, gjennom effektiv informasjonsutveksling mellom politi og domstoler i hele EU. Kommisjonen vil utvide, modernisere og øke finansieringen av EMPACT, den europeiske sektorovergripende plattformen mot kriminalitetstrusler, hvor Norge deltar. Kommisjonen vil også foreslå å oppgradere «Prüm-rammeverket» for utveksling av DNA-profiler, fingeravtrykksdata og kjøretøysopplysninger. En EU-kodeks for politisamarbeid skal gjøre dagens lappeteppe av EU-verktøy og multilaterale samarbeidsavtaler mer ensartet. Kommisjonen la også frem forslag om å innlede forhandlinger med Interpol om en samarbeidsavtale.

Støtte en mer effektiv etterforskning for å bryte ned de indre strukturene i organisert kriminalitet. For å sikre en effektiv bekjempelse av spesielle former for kriminalitet, vil Kommisjonen foreslå en revisjon av EU-regelverket om miljøkriminalitet og opprette en EU-verktøykasse for å bekjempe forfalskninger, spesielt av legemidler. Det vil bli lagt frem tiltak rettet mot ulovlig handel med kulturgjenstander. Kommisjonen la også frem en strategi for å bekjempe menneskehandel: «Vi vil se på de gældende regler for at kontrollere, om de stadig er egnede til formålet, og vi vil vurdere muligheden for at kriminalisere brugen af tjenester udført af udnyttede ofre for menneskehandel», uttalte EU-kommissær Ylva Johansson ved fremleggelsen.

Sørge for at kriminalitet ikke lønner seg. Kun 1 prosent av utbyttet fra kriminelle aktiviteter konfiskeres, og ifølge Kommisjonen er håndteringen av kriminelle finanser avgjørende for evnen til å avdekke, straffe og forebygge kriminalitet. Kommisjonen foreslår å revidere regelverket for konfiskering av utbytte fra kriminelle aktiviteter, utarbeide EU-regler for å bekjempe hvitvasking, fremme igangsetting av finansiell etterforskning på et tidlig stadium, og vurdere det gjeldende EU-regelverket for å bekjempe korrupsjon. Dette skal også bidra til å forhindre infiltrering i den lovlige økonomien.

Tilpasse politi og domstoler til den digitale tidsalder. Ifølge Kommisjonen har 80 prosent av kriminaliteten digitale elementer, og politi og domstoler trenger derfor rask tilgang til digitale spor og bevis. De må også kunne bruke moderne teknologi og være utrustet med verktøy og ferdigheter for å holde tritt med moderne former for kriminalitet. Kommisjonen skal analysere og skissere mulige strategier for datalagring (se egen sak). Kommisjonen ser også for seg et samarbeid med berørte EU-byråer for å tilføre nasjonale myndigheter de verktøyene, kunnskapen og den operativ ekspertisen som er nødvendig for å gjennomføre digitale etterforskninger.

Europol publiserte 12. april rapporten EU Serious and Organised Crime Threat Assessment (EU SOCTA 2021). Ifølge rapporten, som utgis hvert fjerde år, har trusselnivået for alvorlig organisert kriminalitet aldri vært høyere enn i dag. Europol advarer mot at sosiale og økonomiske følger av pandemien vil skape ideelle forhold for spredningen av organisert kriminalitet, blant annet ved infiltrering av svekkede virksomheter. Pandemien har fungert som en katalysator for fremveksten av nye svindelformer på nettet, og organisert kriminalitet har utnyttet etterspørselen etter nødvendig medisinsk utstyr, blant annet ved å tilby forfalskninger: «Once more confirmed by the pandemic, a key characteristic of criminal networks is their agility in adapting to and capitalising on changes in the environment in which they operate. Obstacles become criminal opportunities».

Ifølge Europol karakteriseres den organiserte kriminaliteten ved utstrakt bruk av korrupsjon, infiltrering og utnyttelse av lovlige næringsstrukturer, og et parallelt finanssystem hvor kriminelle årlig hvitvasker milliarder av euro. Hovedfunnene i rapporten viser at mer enn 80 prosent av kriminelle nettverk i EU benytter lovlige næringsstrukturer i deres kriminelle aktivitet, og nesten 60 prosent er involvert i korrupsjon. Nær 40 prosent av de kriminelle nettverkene som er aktive i Europa er involvert i narkotikahandel, mens 60 prosent bruker vold som en del av virksomheten. Bruken av vold er økende, og den er mer alvorlig, med økt bruk av skytevåpen og eksplosiver på offentlige plasser. Cyberkriminalitet har også økt, og blitt mer sofistikert.