Europaparlamentet behandler for tiden Digital Markets Act (DMA), Kommisjonens forordningsforslag for å regulere de store plattformselskapene, og hindre adferd som er skadelig for konkurranse og forbrukere. Blant spørsmålene det er uenighet om, er hvorvidt det skal innføres et forbud mot personlig rettet reklame, en markedsføringspraksis som bruker data om enkeltpersoner for å velge og vise annonser eller andre former for kommersielt innhold.

EU-delegasjonens IKT-råd skriver at Parlamentets to største grupperinger står på hver sin side i debatten: «Kommisjonens  forslag  er  at plattformer  må  avstå  fra  å kombinere personopplysninger  innhentet  på tvers av  de  ulike tjenestene de  tilbyr,  med  mindre  brukeren  har  gitt  sitt  samtykke.  Andreas  Schwab  som  er ansvarlig for  DMA  og  som  tilhører  partigruppen EPP,  følger  Kommiksjonens forslag  om samtykke.  S&D  (sosialdemokratene)  ønsker  i  praksis  et  forbud  mot  personlig rettet  reklame».

En koalisjon av europaparlamentarikere har i et felles innspill bedt de 100 største annonsørene i Europa om å stoppe sporing av personer på nett til reklameformål, skriver Financial Times. I brevet blir selskapene bedt om å gå over til mindre skadelige alternativer som allerede finnes på markedet, og det påpekes at personlig rettet reklame blant annet brukes til å manipulere mennesker, for eksempel i forbindelse med valg. Ifølge Politico er det hovedsakelig representanter fra partigruppene S&D, Renew og De grønne som står bak innspillet, og brevet kritiseres av ledende partifeller fra egne rekker for å være «for posisjonerende». Nettstedet skriver at forhandlere fra indre markeds- og forbrukerbeskyttelseskomiteen (IMCO) møtes neste uke, i et forsøk på å komme til enighet før den planlagte avstemningen 8. november. I tillegg til spørsmålet om målrettet reklame, er det fortsatt diskusjoner om hva som kvalifiserer plattformer til å være portvoktere (gatekeepers) og plattformers mulighet til å kombinere data på tvers av tjenester.

Personlig rettet reklame er også tema i forordningsforslaget Digital Services Act (DSA) som behandles parallelt med DMA i Parlamentet. Grupperingen De grønne har i den forbindelse publisert en rapport som viser de negative følgene av personlig rettet reklame, og anbefaler alternative reklamemodeller, som kontekstuell reklame, for å vise annonser og tjene penger på innhold. Den europeiske interesseorganisasjonen IAB Europe kritiserer rapporten, og kaller den «villedende».

EØS EFTA-landene sendte tidligere denne måneden et innspill om DSA, hvor de blant annet støtter at det innføres nye åpenhetskrav for reklame på nett, inkludert målrettet reklame, men ønsker ytterligere tiltak, særlig for reklame rettet mot mindreårige og utsatte grupper. I tillegg understreker landene at det bør være «an explicit obligation for online platforms to avoid manipulative and deceptive practices and algorithm design patterns».

Den nye regjeringen skriver i Hurdalsplattformen at de vil «vurdere krav om datadeling fra private selskaper, og beskytte innbyggerne mot digital overvåkning og påvirkning». «Vi leser dette som et signal på at den kommende regjeringen vil samarbeide om å bekjempe overvåkingsbasert reklame», uttaler direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket.

En ny studie utarbeidet av Europaparlamentet for rettskomiteen (JURI) – Regulating targeted and behavioural advertising  in  digital services : How to  ensure users’  informed consent – ser på regulering av målrettet reklame og atferdsmarkedsføring relatert til digitale tjenester, og konkluderer: «We believe that the Commission proposal of the DMA a[nd] DSA, if improved by the European Parliament, will provide a set of important provisions for a better implementation of the GDPR idea of a free, specific, informed, and unambiguous consent in the advertising domains».