Minstelønn: medlemslandene diskuterer kompromisstekst
Det er ventet at medlemslandene vil vedta sin posisjon om forslaget til minstelønn på rådsmøtet 6. desember. For tiden foregår det tekniske diskusjoner i Rådets arbeidsgruppe. Det slovenske formannskapet har lagt fram en ny kompromisstekst, som tar hensyn til flere av de nordiske landenes innvendinger mot forslaget. Regjeringens EØS-notat om minstelønnsforslaget ble oppdatert 4. oktober. Den foreløpige vurderingen er at direktivet ikke faller innenfor EØS-avtalens virkeområde.
Forslaget til et direktiv om tilstrekkelige minstelønninger ble lagt fram av Europakommisjonen for ett år siden. Det er for tiden til behandling i Europaparlamentet og i Rådet. Agence Europe omtaler et nytt kompromissforslag fra det slovenske formannskapet. Det ble lagt fram 12. oktober og diskutert i Rådets arbeidsgruppe (Social Questions Working Party) 19. oktober. Kompromissteksten er unntatt offentlighet.
Agence Europe skriver at det nye forslaget til kompromiss viser at EU-landene «under pressure from certain Scandinavian and Eastern European countries, have further safeguarded the autonomy of the social partners and the principle of subsidiarity».
Ifølge Agence Europe er dette de viktigste endringene:
- I artikkel 1 er det lagt til en tekst som tydelig sier at direktiv ikke berører medlemslandenes kompetanse til å fastsette nivået på minstelønn i samsvar med artikkel 153 (5) TEUF.
- Kravet om at de landene som har en dekningsgraden på under 70 prosent, skal utarbeide en handlingsplan for å fremme kollektive forhandlinger, er gjort om til en veiledende terskel.
- Kommisjonen åpner i det opprinnelige forslaget for at landene kan innføre variasjoner og unntak for minstelønn for bestemte yrkesgrupper, men at slike bestemmelser bør begrenses i tid og objektivt begrunnes. I kompromissteksten foreslås det at det kun ses opp mot kriterier for ikke-diskriminering og proporsjonalitet.
- Der Kommisjonen foreslo en årlig rapport om status for minstelønn, foretrekker medlemslandene en rapport hvert andre år.
- Når det gjelder sanksjoner, er det tydelig presisert at medlemslandene bestemmer sanksjonsregimet i den utstrekning minimumslønnsrettigheter og -forpliktelser er fastsatt av nasjonal lovgivning eller tariffavtaler.
Regjeringens EØS-notat om minstelønnsdirektivet er oppdatert 4. oktober. Den gir et fyldig sammendrag av innholdet i forslaget og de enkelte kapitlene og artiklene. Prosessen i EU omtales kort, blant annet innholdet i kompromissteksten som ble lagt fram av det slovenske formannskapet 1. juli.
EØS-notatet inneholder også regjeringens foreløpige vurdering. Her står det blant annet: «Regjeringen deler synspunktene til arbeidslivets parter om at det ikke er ønskelig med et direktiv som kan gripe inn i lønnsdannelsen, herunder svekke partenes rolle i lønnsdannelsen eller svekke insentiver til å organisere seg. En foreløpig vurdering tilsier at direktivforslaget ikke faller innenfor EØS-avtalens saklige og geografiske virkeområde slik det er definert i EØS-avtalens hoveddel med tilhørende vedlegg og protokoller. Den foreløpige vurderingen innebærer at Norge ikke vil være forpliktet til å innlemme rettsakten. Den rettslige vurderingen av EØS-relevans vil ferdigstilles når den endelige rettsakten foreligger».
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg