«The European Council calls for the development of an EU-wide framework for secure public electronic identification (e-ID), including interoperable digital signatures, to provide people with control over their online identity and data as well as to enable access to public, private and cross-border digital services. It invites the Commission to come forward with a proposal for a ʻEuropean Digital Identificationʼ initiative by mid-2021», står det i rådskonklusjonene fra EU-toppmøtet 1.-2. oktober. En europeisk e-ID var også tema i rådskonklusjonene fra telekom-rådsmøtet 9. juni i år, hvor medlemslandene ba Kommisjonen legge frem forslag for en videre utvikling av eIDAS-rammeverket «towards a framework for a European digital identity».

EU har hatt regler og standarder for en felles digitaliseringsløsning siden eIDAS-forordningen ble vedtatt i 2016. Forordningen gjør det mulig for borgere i land med systemer for e-ID å få tilgang til offentlige digitale tjenester i andre EU-land. Ifølge Kommisjonen vil ordningen neste år omfatte 55 prosent av EUs befolkning. eIDAS-forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, og har vært virksom i Norge siden 2018.

Kommisjonen åpnet i sommer en høring om en mulig revisjon av eIDAS, hvor de blant annet foreslår å utvide regelverket til å omfatte private virksomheter og alle EU-borgere. Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager uttalte ved lanseringen: «The revision aims to improve its effectiveness, extend its benefits to the private sector and promote trusted digital identities for all Europeans and create a secure and interoperable European Digital Identity which gives citizens control». Høringen ble avsluttet 2. oktober.

I det danske høringssvaret ber regjeringen om at nasjonale eksisterende løsninger blir respektert, og at Kommisjonen klargjør om de vil bygge en EU-infrastruktur som nasjonale ID-løsninger kan koble seg på, eller om det er snakk om et helt nytt digitalt ID-system som skal erstatte dagens nasjonale løsninger.

Den danske regjeringen ønsker en EU e-ID som bygger på eksisterende nasjonale systemer, og får støtte fra Dansk Erverv: «Danmark er langt fremme, og vi har for længst fundet en model, hvor den offentlige og private sektor er enige om, hvordan man betjener sig selv digitalt. Nogen ville måske starte med et EU-ID og skrotte de nationale løsninger - det skal man ikke - man skal selvfølgelig bygge oven på de løsninger, der allerede er», sier digitaliseringspolitisk fagsjef Janus Sandsgaard.

Ifølge kommisjonsdokumenter som Euractiv har fått tilgang til, mener Kommisjonen at en EU e-ID er nødvendig for å møte det voksende antallet private digitale ID-tjenester og plattformenes økende rolle. Kommisjonen skisserer et fremtidig rammeverk, et «EU single sign on», som skal være allment tilgjengelig for alle EU-borgere og virksomheter på frivillig basis, og som skal kunne brukes av «private and public service providers for all transactions that require authentication».