EU/EØS-nytt - 8. oktober 2020

EU-domstolen: generell og vilkårlig datalagring er ulovlig | CO2-grensetilpasningsmekanisme – utfordringer og muligheter | Lovforslag om felleseuropeisk e-ID i 2021? | Nye rettigheter for togpassasjerer kritiseres | Obligatorisk opprinnelsesmerking – status i EU

EU-domstolen: generell og vilkårlig datalagring er ulovlig

I flere banebrytende avgjørelser denne uken bekrefter EU-domstolen generaladvokatens uttalelse vedrørende tilgang til og oppbevaring av data. Til tross for at nasjonal sikkerhet er det enkelte EU-lands eneansvar, finner domstolen at EUs kommunikasjonsverndirektiv er til hinder for en generell datalagring. Domstolen anerkjenner samtidig behovet for slik lagring som et ledd i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet og trusler mot den nasjonale sikkerheten. Slike inngrep i grunnleggende rettigheter må imidlertid være tidsbegrenset, skje etter objektivt etterprøvbare kriterier og være ledsaget av rettssikkerhetsgarantier i form av kontroll av en domstol eller en uavhengig administrativ myndighet som kan avsi bindende avgjørelser. Avgjørelsen vil trolig få konsekvenser for flere EU-lands lovgivninger knyttet til masseovervåkning av elektronisk kommunikasjon. Norge har både hatt skriftlig og muntlig innlegg i en av sakene, C-623/17. I proposisjonen til den nylig vedtatte etterretningstjenesteloven fremholdes at det ikke vil være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser å vedta lovgivning om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon for etterretningsformål, men at dersom domstolens avgjørelse viser at den gjør det påkrevd å endre lovvedtak, vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

CO2-grensetilpasningsmekanisme – utfordringer og muligheter

Europakommisjonen planlegger å legge fram et forslag til et direktiv om en CO2-grensetilpasningsmekanisme (også kalt klimatoll) allerede neste år. Målet er å hindre at industriproduksjon overføres fra EU til land med lavere klimaambisjoner, eller at EU-produkter erstattes av mer karbonintensiv import. Saken er for tiden på høring. I forrige uke ble det lagt fram en forskningsrapport som analyserer hva en CO2-grensetilpasningsmekanisme innebærer, hvilke alternative politikkvalg som finnes og hvordan disse eventuelt kan kombineres. I en tidligere EU-høring uttrykte Norsk Hydro og Norsk industri bekymring for at den nye mekanismen skal erstatte gratiskvoter og ordningen med CO2-kompensasjon.

Lovforslag om felleseuropeisk e-ID i 2021?

EU-landene ber Europakommisjonen legge frem et lovforslag for en felleseuropeisk e-ID i løpet av første halvår 2021. Kommisjonen vurdere å utvide eIDAS-forordningen til å omfatte private virksomheter og alle EU-borgere. Den danske regjeringen ber om at et nytt rammeverk for e-ID tar hensyn til nasjonale eksisterende løsninger, og ønsker at Kommisjonen klargjør om de vil bygge en EU-infrastruktur som nasjonale ID-løsninger kan koble seg på, eller om det er snakk om et helt nytt digitalt ID-system som skal erstatte dagens nasjonale løsninger.

Nye rettigheter for togpassasjerer kritiseres

Europaparlamentet og Rådet har kommet til en foreløpig enighet om nye togpassasjerrettigheter. Det nye regelverket styrker blant annet passasjerrettigheter ved innstillinger og forsinkelser, utvider funksjonshemmedes rettigheter ved togreiser, og garanterte et visst antall plasser for sykler på togene. Kompromissvedtaket møter sterk kritikk fra den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som mener force majeur-klausulen som begrenser jernbaneforetakenes erstatningsansvar er for omfattende.

Obligatorisk opprinnelsesmerking – status i EU

Obligatorisk merking av hvor maten kommer fra er på dagsorden i EU. EUs landbruksministre skal diskutere dette i midten av oktober, knyttet til Kommisjonens nye jord til bord-strategi. Forrige uke uttalte EU-domstolen seg om Frankrikes regler om obligatorisk merking av melk og melkeprodukter. Domstolen mener EUs lovgivning ikke utelukker nasjonale tiltak som pålegger obligatorisk merking av opprinnelsesland eller opphavssted, men det forutsetter at det blant annet er en objektiv og bevist sammenheng mellom matens opprinnelse og visse kvaliteter av maten.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Forhandlingsdirektiver for en fiskeriaftale med Det Forenede Kongerige Storbritannien og Nordirland og Kongeriget Norge – bilag til forslag til Rådets avgjørelse om å gi Europakommisjonen myndighet til å framforhandle en avtale. Publisert 7. oktober.

EU: Klima, miljø og landbruk – notat fra landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen, som redegjør for noen forslag fra Kommisjonen og enkelte medlemsland om hvordan de ønsker å forholde seg til sentrale problemstillinger knyttet til klima og miljø på jordbruksområdet.

Saker på det digitale området i EU uke 40 – notat fra IKT-råden ved den norske EU-delegasjonen. Den omtaler blant annet Europaparlamentets synspunkter på Digital Services Act og kunstig intelligens, mulig forbud mot bruk av teknologi for ansiktsgjenkjenning, test av EUs beredskap ved en mulig cyberrelatert krise, EDPB og overføring av data internasjonalt, og ny handlingsplan for digital utdanning.

Possible items for College agendas 14 October – 23 December 2020 – oversikt fra Europakommisjonen om planlagte initiativ framover, bl.a. kommer det fram at forslaget til minstelønn er utsatt til desember.

State aid guidelines for environmental protection and energy (EEAG): review process, possible changes and opportunities – rapport skrevet av Catherine Banet ved Nordisk Institutt for Sjørett, på oppdrag for Centre on Regulation in Europe.

In the Name of COVID-19: Schengen Internal Border Controls and Travel Restrictions in the EU – rapport skrevet på oppdrag fra rettskomiteen (LIBE) i Europaparlamentet. «It concludes that Schengen is not in 'crisis'. Instead there has been an ‘EU enforcement and evaluation gap’ of Member States compliance with EU rules in areas falling under EU competence».

Fair minimum wages for Europe : State of play and lessons from research – notat skrevet på oppdrag fra sysselsettingskomiteen (EMPL) i Europaparlamentet. «The COVID-19 crisis has added urgency to policies for income stabilisation through a policy mix of safeguarding wages and adequate minimum income schemes, both being a priority under the German Council Presidency».

EØS-kritikken i Nav-saken utformes i etterpåklokskapens lys – artikkel i Rett24 av Karin Fløistad, medlem av utvalget som gransket Nav-saken. «EØS-feilen i Nav-saken viser dermed med all tydelighet kompleksiteten i å være tilknyttet EU gjennom EØS, en kompleksitet som definitivt ikke er begrenset til trygdeytelsene i Nav-saken».

Sammenligning av rapporter om samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for å fremme like konkurransevilkår – notat utarbeidet av BDO på oppdrag fra KS. Her sammenlignes BDOs egen rapport fra 2018 med Oslo Economics rapport fra 2020. BDO konkluderer med at EØS-regelverket uansett løser de relevante problemstillingene, og at større kommersiell virksomhet allerede normalt er skilt ut med skatteplikt. Utenfor de store byene er det meste av virksomheten som blir tilbudt enten restkapasitet (sporadisk aktivitet) eller for å gi tjenestetilbud som ellers ikke finnes.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg