«Resultatet av denna bristande förankring blir ett demokratiskt underskott i den svenska EU-politiken som negativt påverkar regeringen, riksdagen, intresseorganisationer och medborgare», skriver Strömvik i rapporten Hur väl förankras Sveriges EU-politik?.

Den svenske EU-forskeren har undersøkt hvordan departementene selv har rapportert om sin informasjonsinnhenting, ved å gjennomgå 2 200 «faktapromemorior om EU-förslag» (Fakta-PM) tilbake til 2001. Fakta-PM er informasjon om EU-initiativ som regjeringen løpende oversender til Riksdagen, og skal blant annet inneholde synspunkter som har kommet inn til departementene gjennom tidlige konsultasjoner. Ifølge regjeringens interne retningslinjer skal ansvarlig departement skrive en Fakta-PM om viktigere rettsakter og andre initiativ på EU-nivå.

Resultatet av Strömviks undersøkelse viser at informasjonen er begrenset, og at departementene ofte ikke henter inn synspunkter i det hele tatt. Trenden er også nedadgående, de siste årene har regjeringen kun innhentet synspunkter fra ikke-statlige interessenter i fire prosent av EU-sakene.Strömsvik viser til atRiksdagens konstitutionsutskott tidligere har bedt om at de samme kravene til høring skal benyttes som ved svenske lovforslag. Hun anbefaler at det innføres et formelt juridisk krav til regjeringen om å innhente synspunkter fra interessenter i forbindelse med formulering av den svenske EU-politikken, og at det etableres en portal på regeringen.se som muliggjør tidlig deltagelse i beslutninger som skal fattes på EU-nivå.