Europaparlamentets rettskomité vedtok 27. oktober et utkast til resolusjon med tittel The impact of Covid-19 measures on democracy, fundamental rights and rule of law. Komiteen viser til at  parlamentarisk kontroll med regjeringen har blitt begrenset i de fleste medlemsland, og at parlamentene i noen land har blitt henvist til en sekundær rolle, slik at regjeringer raskt kan innføre krisetiltak uten tilstrekkelig kontroll. Komiteen understreker at ethvert tiltak som påvirker demokrati, rettsstatsprinsippet og grunnleggende rettigheter må være nødvendige, proporsjonale, tidsbegrenset og underlagt demokratisk kontroll. Resolusjonen ble vedtatt med 50 mot 11 stemmer, med 3 avstående.

Saksordfører Juan Fernando López Aguilar (S&D, Spania) uttaler i pressemeldingen at medlemslandene under pandemien har vedtatt et rekke restriksjoner som har ulik innvirkning på grunnleggende rettigheter, som tilgang til helsetjenester, personvern, ikke-diskriminering og ytringsfrihet: «The piecemeal approach has produced an EU patchwork in unchartered territory. Our message is that even in times of crisis, there is no room for trade-offs when it comes to democracy, fundamental rights and the rule of law».

LIBE ber nasjonale regjeringer om å vurdere en avslutning av «unntakstilstander», eller i det minste å tydelig definere delegering av myndighet til regjeringen, og sikre at passende parlamentariske og juridiske kontrollmekanismer er på plass. Komiteen oppfordrer Kommisjonen til å foreta en evaluering av den første bølgen av tiltak, i tillegg til de innledende kommentarene i årsrapporten om rettsstatsprinsippet, og understreker behovet for en permanent overvåkingsmekanisme. I resolusjonen henvises det flere ganger til en ny rapport fra Veneziakommisjonen. Blant annet oppfordrer LIBE til å se på Veneziakommisjonens vurderinger av parlamentenes plenumssamlinger. Kommisjonen mener at disse bør holdes, og at man bør unngå midlertidig erstatning av medlemmer eller redusert oppmøte (selv om det er proporsjonalt). Parlamentet vedtok 7. oktober et forslag om å innføre en juridisk bindende EU-mekanisme som skal beskytte og styrke demokratiet, rettsstatsprinsippet og grunnleggende rettigheter.

I resolusjonen blir Kommisjonen bedt om å undersøke bruken av Schengen-regelverket, og det står at EU-land må «utvise stor tilbakeholdenhet» når de legger begrensninger på fri bevegelse, spesielt i forhold til retten til et familieliv. LIBE advarer også mot unødvendige begrensninger av forsamlingsfriheten og lovendringer som borgerne ikke har mulighet til å protestere mot, spesielt endringer i valglovgivning.

LIBE mener det beste middelet mot desinformasjon er å støtte uavhengig journalistikk og mediepluralisme, og advarer om at desinformasjon har bidratt til å øke diskriminering, rasisme, fremmedfrykt og hatytringer mot funksjonshemmede, asylsøkere og flyktninger, romanifolk og LHBT-personer. Medlemslandene bør også garantere retten til utdanning, og sikre at rettighetene ivaretas for personer i rettssystemet, som innsatte i fengsler og tiltalte.

Parlamentet skal etter planen stemme over resolusjonen i plenum 11.-13. november.