Det er de nordiske sentralnettoperatørene (TSO’ene) – Statnett, Fingrid, Svenska Kraftnät og Energinet – som utarbeider forslagene til metoder. I desember 2019 ble et forslag til et felles nordisk kapasitetsmarked for hurtige reserver (AFRR) sendt til reguleringsmyndighetene. I Norge er det NVE ved Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) som vurderte forslaget. Vivi Mathiesen i RME sier til nyhetstjenesten Montel at forslaget som TSO’ene kom med ikke er perfekt, men at RME kunne ha godkjent det. 

Det er den finske Energimyndigheten som gikk imot forslaget fra de nordiske TSO’ene. De mener forslaget ikke er i tråd med EU-retningslinjen for balansering av elektrisk kraft (2017/2195), og at det mangler dokumentasjon på at metoden er kostnadseffektiv. «Ettersom forslaget også har blitt kritisert av andre aktører gjennom denne prosessen, ser vi på Acer-runden som en mulighet til å forbedre forslaget til TSO’ene til fordel både for markedet og markedsaktørene», sier Antti Paananen i den finske Energimyndigheten til Montel.

«Vi i Statnett og de andre systemansvarlige nettselskapene i Norden finner denne forsinkelsen uheldig, i og med at det tar lengre tid før vi kan dra nytte av det nye kapasitetsmarkedet», skriver Statnett i en pressemelding. Energinet, den danske TSO’en, er mer kritisk, og skriver: «Det er den helt forkerte vej at gå i den grønne omstilling. Vi skal bruge muligheden for at balancere vores elsystem på tværs af de nordiske landegrænser. Begrænses den mulighed, vil det også føre til tarifstigninger for de danske elforbrugere». Det vises i den danske pressemeldingen til at å reservere kapasitet i en elforbindelse vil gi litt mindre mulighet for handel i de markeder hvor kapasiteten reserveres fra, men at det oppveies av de samfunnsøkonomiske fordelene ved at man kan kjøpe inn reserver i et felles nordisk marked på tvers av landegrenser.

Retningslinjer og nettkoder var en del av debatten om tredje energimarkedspakke og ACER, siden det er snakk om myndighetsoverføring. Ifølge de fire retningslinjene som til nå er vedtatt, skal det, dersom reguleringsmyndighetene ikke blir enige om et forslag, sendes en felles anmodning til ACER om å fatte vedtak. For Norges del vil det være ESA som får kompetanse til å fatte vedtak rettet mot RME. Dette i tråd med EØS-tilpasningene for tredje energimarkedspakke.

De nordiske regulatorene har også tidligere vært uenige om en metode med hjemmel i disse retningslinjene. Den gangen var det en metode knyttet til EUs retningslinje om langsiktig kapasitetstildeling (2016/1719) som man ikke kom til enighet om. ACER fattet et vedtak 30. april 2019. Daværende olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg svarte like før nyttår på et spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik om konsekvensene av ACERs vedtak og om framdriften på behandlingen i Norge av retningslinjene. Freiberg sa at RME har opplyst at vedtaket ikke anses å være problematisk for Norge. Når det gjelder framdriften, er departementet i dialog med EU om EØS-tilpasninger, og forhandlingene er ikke avsluttet.

Olje- og energidepartementet har foreslått at retningslinjene tas inn uforandret som forskrifter i Norge, og skal gjelde side om side med dagens nasjonale forskrifter. Dette kritiseres i en ny utredning om gjennomføringen av retningslinjene i norsk rett, av professor Henrik Bjørnebye. Den er skrevet på oppdrag fra Energi Norge. Bjørnebye mener OEDs forslag kan være uheldig siden vi vil få to parallelle regelsett på forskriftsnivå som kan overlappe i en del spørsmål: «En slik situasjon gjør det vanskeligere for aktørene å forutberegne sin rettsstilling, og kan være konfliktskapende. Å opprettholde parallelle regelverk hvor eksisterende forskrifter tilsynelatende står i motstrid til inkorporerte forordninger kan dessuten hindre effektiv etterlevelse av forordningene og dermed være EØS-stridig».