Kommisjonens strategi for biologisk mangfold ble lagt fram 20. mai sammen med «From farm to fork»-strategien (se egen omtale). Den har som mål å bremse tapet av biologisk mangfold i EU, og presenterer en tidsplan for når ulike retningslinjer og lovgivning skal legges fram. Den setter flere klare mål fram mot 2030:

• 30 prosent av EUs land- og havområder skal beskyttes. I dag er henholdsvis 26 og 11 prosent beskyttet.
• Minst 10 prosent av EUs land- og havområder skal strengt bevares. I dag er henholdsvis 3 og 1 prosent strengt bevart.
• All urskog og gammelskog («primary and old-growth forests») skal strengt bevares.
• Minst 3 milliarder trær skal plantes i tillegg til ordinær treplanting.
• Minst 10 prosent av landbruksarealet i EU skal tilbakeføres til områder med stor diversitet.

Kommisjonen understreker at et overordnet mål er å sikre at EUs regelverk for bioenergi er i tråd med den økte ambisjonen som er satt i European Green Deal. For tiden gjennomfører Kommisjonen en evaluering (Biomass Assessment Study) som blant annet ser på bruk av biomasse fra skog til energiproduksjon. Resultatet vil bli lagt fram i slutten av 2020. I tillegg skal fornybardirektivet, EUs kvotesystem og LULUCF-forordningen om utslipp og opptak fra skog- og arealbrukssektoren evalueres i 2021 og om nødvendig revideres.

Samtidig peker Kommisjonen på at bærekraftig fornybar energi vil være avgjørende for å bekjempe klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Kommisjonen vil prioritere havenergi og havvind (som tar hensyn til fiskebestander), solcellepanelfarmer (som gir biologisk mangfoldsvennlig jorddekke) og bærekraftig bioenergi. EUs nye rammeverk for fremme av bærekraftige investeringer er sentralt, og i løpet av 2021 skal Kommisjonen legge fram en delegert rettsakt. Den skal etablere et felles klassifikasjonssystem (taksonomi) over økonomiske aktiviteter som i vesentlig grad bidrar til å beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer.

Den finske regjeringen sier i en pressemelding at flere av Kommisjonens forslag om å trygge skogens biologiske mangfold er en vesentlig del av en bærekraftig skogpolitikk. Finland står fast på prinsippet om at skogpolitikk er medlemslandenes kompetanse. Målene i strategien som gjelder skog må derfor samordnes på en balansert måte i den kommende skogstrategien, mener den finske regjeringen. Det vises til at over halvparten av de strengt beskyttede skogene i Europa finnes i Finland, og at strategien for biologisk mangfold ikke redegjør for hva målene på EU-nivå vil innebære i praksis for de ulike landene. For naturen er det viktigere at det biologiske mangfoldet styrkes også utenfor områdene som er beskyttet, mener regjeringen.

Europaparlamentet arbeider for tiden med en egeninitiert rapport som skal være et innspill til EUs kommende skogstrategi. Et utkast til rapport ble publisert i februar, og den er nå til behandling i både miljøkomiteen (ENVI) og landbrukskomiteen (AGRI), som etter planene skal stemme over endringer henholdsvis 28. mai og 23. juni, med mulig plenumsbehandling i juli. Ifølge Politico er det ulike interesser knyttet til biologisk mangfold, vern og næringsinteresser. Sverige og Finland har saksordfører både i ENVI og AGRI, samt flere skyggeordførere. Ifølge Politico kritiseres rapporten for å være preget av dette: «There is quite a specific bias coming from Scandinavia regarding forests and that is reflected in this file», sier Michal Wiezik (EPP, Slovakia) til Politico. Wiezik mener utkastet til rapport legger alt for mye vekt på bioøkonomi og aktiv skogforvaltning.

Den nye skogstrategien skulle legges fram i slutten av 2020, men er ifølge Kommisjonens reviderte arbeidsprogram utsatt til første kvartal 2021.