Kommisjonen vedtok arbeidsprogrammet for 2020 i slutten av januar. Det skjedde i et nært samarbeid med Europaparlamentet og medlemslandene. Koronakrisen satte det meste i EU på vent. I det reviderte arbeidsprogrammet kommer det fram at Kommisjonen har vedtatt 291 beslutninger og annen lovgivning siden starten av krisen. Nesten alle av disse var verken planlagt eller en del av det opprinnelige arbeidsprogrammet. Det viser at Kommisjonen har måtte omstille seg fra å levere på langsiktige mål til umiddelbar krisehåndtering.

Det understrekes at gjenreisingen vil kreve en sterk politisk retning, samt investeringer. Dette er en del av gjenresingsplanen som ble lagt fram denne uken, og nye forslag vil bli en del av neste års arbeidsprogram, som skal vedtas allerede i oktober i år.

I vedlegget til arbeidsprogrammet er det en liste over alle initiativene, med opprinnelig tidspunkt og nytt tidspunkt for når de skal legges fram.

Initiativer som er viktige eller støtter direkte opp under gjenreisingen vil bli gjennomført som opprinnelig planlagt, ifølge Kommisjonen, som framhever disse:

• Strategien for smart sektorintegrering (hvor blant annet hydrogen er sentral)
• «Renoveringsbølge»-strategien (rask renovering av bygninger/energieffektivisering)
• Strategi for bærekraftig og smart mobilitet (omfatter også lovgivning om å ta luft- og skipsfart inn i kvotehandelssystemet)
• Digital Services Act (plattformregulering og revisjon av e-handelsdirektivet)
• Styrking av ungdomsgarantien
• En hvitbok om utenlandsk statsstøtte (tiltak for å møte konkurransevridende virkninger)

Hydrogenstrategien omtales ikke direkte i arbeidsprogrammet, men den sees på som en del av strategien for smart sektorintegrering. Denne uken la Kommisjonen fram et veikart for hydrogenstrategien. Høringsfristen er 8. juni og strategien skal etter planen legges fram 24. juni, sammen med sektorintegreringsstrategien.

Det er også andre initiativ som ikke har blitt utsatt. Det gjelder blant annet strategien om offshore vindkraft, kjemikalier og legemidler. EUs første rapport om rettsikkerhet er heller ikke utsatt, og vil bli lagt fram i september. Den skal dekke alle EU-landene og vil blant annet se på hvordan landene overholder prinsipper som rettsvesenets uavhengighet og mediemangfold.

Kommisjonen framhever to viktige initiativer som er utsatt på grunn av pandemien, men som de forsikrer om at vil bli lagt fram så fort som mulig:

• en ny migrasjons- og asylpakt med tilhørende lovgivning (skulle ha vært lagt fram i første kvartal 2020, men er utsatt til andre kvartal)
• En oppdatert «Skills Agenda»

En rekke andre saker er også utsatt, blant annet: EUs klimapakt, en ny strategi for bærekraftig finansiering, lovgivning om forbrukermakt i den grønne omstillingen, lovgivning om felles mobilladere, revisjon av kapitalkravregelverket, handlingsplan for å bekjempe skatteflukt, en ny strategi for en sikkerhetsunion, og en grønnbok om aldring. Forslaget om minstelønn, som det har vært stor interesse for i Norge, er utsatt til fjerde kvartal 2020. Den andre konsultasjonsrunden med arbeidslivets parter starter 3. juni.

Vedlegget til Kommisjonens arbeidsprogram inneholder også en liste over i alt 44 rettsakter som enten skal revideres, evalueres eller gjennomgå en såkalt «fitness check» i løpet av 2020. Her finner man blant annet revisjon av TEN-E (energinettverk), batteridirektivet og forordningen om geoblokkering. I alt 11 av sakene er utsatt til 2021, blant annet en evaluering av postdirektivet og kjørekortdirektivet, samt revisjon av direktivet om fjernsalg av finansielle tjenester til forbrukere.