«From farm to fork»-strategien ble lagt fram 20. mai sammen med en ny strategi for biologisk mangfold (se egen omtale). Begge strategiene er en del av Kommisjonens Green Deal. EU-kommissær Stella Kyriakides sa i pressemeldingen at strategien vil gjøre en positiv forskjell på måten vi produserer, kjøper og forbruker matvarer på. Det understrekes at bønder, fiskere og fiskeoppdrettere spiller en sentral rolle i omstillingen. Kommisjonen mener at man ved å gjøre bærekraft til Europas varemerke, vil åpne nye forretningsmuligheter og utvide inntektskildene til bønder og fiskere. Se også en tidsplan for når lovgivning og ulike tiltak skal legges fram.

Strategien setter fire konkrete mål:

• Redusere bruken av kjemiske plantevernmidler med 50 prosent innen 2030.
• Redusere næringsavrenningen med 50 prosent og dermed redusere bruken av kunstgjødsel med 20 prosent innen 2030.
• Redusere salget av antibiotika i husdyrproduksjonen og i oppdrettsnæringen med 50 prosent innen 2030.
• Øke andelen jordbruksland som dyrkes økologisk til 25 prosent innen 2030. I dag er det 7,5 prosent. Kommisjonen skal legge fram en handlingsplan for økologisk landbruk.

I tillegg vil Kommisjonen arbeide for å framskynde utbredelsen av raskt bredbånd i distriktene, hvor målet er 100 prosent dekning innen utgangen av 2025. EU vil dermed kunne utnytte sitt globale fortrinn innen satellitteknologi og gjøre presisjonsdyrking og bruk av kunstig intelligens mer vanlig. Dag og tid fremhever i en artikkel 29. mai at det ikke settes mål for kjøttproduksjon eller kjøttforbruk.

En rammelov for et bæredyktig matvaresystem
Innen utgangen av 2023 skal Kommisjonen legge fram lovgivning som skal være en ramme for et bæredyktig matvaresystem. Målet er å fastlegge felles definisjoner og generelle prinsipper, samt klargjøre ansvaret til aktørene i matvaresystemet. Rammen skal, kombinert med sertifisering, merking av matvarers bærekraft og målrettede insitamenter, gjøre det mulig for operatører å dra nytte av en bærekraftig praksis og gradvis heve bærekraftstandardene slik at de blir normen for alle matprodukter som selges i EU. I tillegg vil Kommisjonen i 2021 legge fram et lovforslag og andre tiltak for å forby eller minske salg av produkter som er knyttet til ulovlig skogrydding.

Matmerking
Det var på forhånd diskusjon om hvor langt den nye strategien ville gå med hensyn til merking av matvarer, jmf. EU/EØS-nytt 5. februar i år. I strategien foreslås det å endre matmerkeforordningen slik at det bli obligatorisk å ha næringsdeklarasjonen på forsiden av den ferdigpakkede matvaren. Kommisjonen vil «overveie» å foreslå at det skal bli obligatorisk å oppgi opprinnelsesland for visse produkter. (Ifølge Politico ble det gjort en endring like før lanseringen av strategien, ved at obligatoriske krav til opprinnelsesmerking av melk og kjøtt- og melkebaserte produkter ble fjernet). Når det gjelder dyrevelferd er det også snakk om å vurdere mulige krav til merking. Enklere ernæringsprofiler, hvor forbrukerne blir informert om innhold av fett, sukker og salt, har vært diskutert i EU i flere år. Ett eksempel er det franske «trafikklys»-system (Nutri-Score). Kommisjonen vil arbeide for at det i 2022 skal innføres ernæringsprofiler, hvor målet er å begrense promotering av matvarer med et høyt innhold av fett, sukker og/eller salt. Sammen med strategien ble det lagt fram en egen rapport om ulike merkeordninger i EU-land.

Forsyningssikkerhet
Kommisjonen viser til erfaringer fra Covid-19-pandemien, og sier i strategien at den vil intensivere sin koordinering av en felles europeisk beredskap overfor kriser som påvirker matvaresystemene. Motstandsdyktigheten skal vurderes og det skal utarbeides en beredskapsplan som skal sikre forsyningen av og adgangen til matvarer. Det skal også innføres en kriseresponsmekanisme, som koordineres av Kommisjonen, og som medlemslandene deltar i. Mekanismen vil omfatte forskjellige sektorer (landbruk, fiskeri, matvaresikkerhet, arbeidskraft, helse og transport) avhengig av krisens karakter.

Fiskeoppdrett
Oppdrett av fisk gir et lavere karbonavtrykk enn animalsk produksjon på land. Kommisjonen vil vedta EU-retningslinjer for hvordan medlemslandene skal utvikle en bærekraftig akvakultur, og arbeide for at EUs hav- og fiskerifond benyttes til riktige tiltak. Kommisjonen ønsker å bli mindre avhengig av import av fôr, og vil fremme egen produksjon av planteprotein og alternativer som insekter, alger og biprodukter fra bioøkonomien, som fiskeavfall. Det vil bli innført målrettet støtte til algebransjen. Kommisjonen nevner også akvakultur i forbindelse med en revisjon av EUs dyrevelferdslovgivning i 2023. Et veikart for evaluering av dagens dyrevelferdslovgivning er for tiden på høring.

Matvarekjeden: styrke posisjonen til bønder og fiskere
Kommisjonen vil støtte primærprodusentene i omstillingen, og vil i 2022 presisere konkurransereglene for kollektive initiativ som fremmer bærekraft i forsyningskjedene. For å sikre at bønder og fiskere får en rettferdig andel av merverdien av bærekraftig produksjon, vil Kommisjonen oppfordre til å utnytte samarbeidsmuligheter innenfor de felles markedsordningene for landbruk-, fiske- og akvakulturprodukter. Kommisjonen vil overvåke EU-landenes gjennomføring av direktivet om urimelig handelspraksis.

Momssatser og skatt
Skatteinsitamenter bør være et nøkkelredskap for å fremme omstilling og endre forbrukervalg, står det i strategien. Kommisjonen viser til at EU for tiden behandler et forslag om momssatser som kan gi medlemslandene mulighet til å anvende satser mer målrettet, for eksempel til støtte for økologisk frukt og grønnsaker. EUs skattesystem bør ha som mål å sikre at prisen på matvarer avspeiler de kostnadene som reelt er knyttet til blant annet forbruk av begrensede naturressurser, forurensning, og klimagassutslipp.

Matavfall
Kommisjonen er fast bestemt på å halvere matsvinnet per innbygger i detalj- og forbrukerleddet innen 2030. Det ble i 2019 vedtatt en ny metode for å måle omfanget av matavfall, og medlemslandene skal melde inn tall i 2022. Ut fra dette vil Kommisjonen foreslå juridisk bindende mål for minske matavfallet i hele EU. Misforståelser og feil anvendelse av datomerking fører til matsvinn, og Kommisjonen varsler i strategien at dagens EU-regler skal revideres i 2022 slik at de er i tråd med resultater fra forbruksforskning.

EUs landbruksministre skal ha en første diskusjon om strategien på rådsmøtet 8. juni. Ifølge et notat fra den danske regjeringen til Folketinget, er det ventet at en rekke medlemsland vil påpeke at høye grønne ambisjoner forutsetter økte budsjettmidler. Den danske regjeringen er positiv til strategien, blant annet til økt fokus på økologi og reduksjon av antibiotikabruk, men mener det er rom for raskere handling på enkelte områder, som dyrevelferd.