I midten av februar skal det etter planen være et ekstraordinært toppmøte om EUs langtidsbudsjett. Forslaget fra Europakommisjonen ble lagt fram i 2018. Det skal gjelde for perioden 2021-2027. Et sentralt spørsmål er hvordan man skal dekke inn tapte inntekter når Storbritannia forlater EU. Mesteparten av dagens inntekter komme direkte fra EU-landene, som en andel av bruttonasjonalinntekten (BNI). Denne er foreslått økt fra 1,0 prosent av BNI til 1,11 prosent (Europaparlamentet ønsker at den økes til 1,30 prosent). I tillegg foreslo Kommisjonen tre nye inntektskilder: en andel av inntektene fra salg av klimakvoter, en avgift på ikke-resirkulert plastavfall og en andel av EUs felles selskapsskattegrunnlag.

Danmark, Sverige, Tyskland, Nederland og Østerrike, omtalt som «skattebetalernes venner», ønsker å beholde dagens ordning hvor det nasjonale bidraget er 1,0 prosent av BNI. Da EUs budsjettkommissær Johannes Hahn var i Sverige forrige uke, sa den svenske EU-ministeren Hans Dahlgren (S) at han skulle informere EU-kommissæren om de politiske realitetene i svensk politikk, og viste til at det er en svært sterk opinion i Riksdagen for ikke å øke den svenske EU-avgiften. Hahn på sin side sa før møtet at: «Jag är inte här som en tiggare. Jag försöker bara förklara vad som står på spel, vad som behövs och vad som är möjligt».

Sverige har også vært motstander av forslaget om nye inntektskilder, men forrige uke snudde den svenske regjeringen. Dette skyldes press fra EU for å øke de nasjonale bidragene. EU-minister Dahlgren sa til Sveriges radio at de nye EU-avgiftene ville være en fordel for Sverige. Det skyldes at Sverige har kjernekraft og vannkraft og betaler derfor mindre for klimautslipp, og Sverige gjenvinner også mer plast enn andre EU-land: «Vi skulle tjäna över en miljard på plastavgiften och drygt en halv miljard på utsläppsrätterna».

Opposisjonen i Riksdagen er kritiske. Moderaterna mener det er et prinsippielt spørsmål. Dersom man sier ja til forslaget, risikerer man at det kommer nye kreative forslag om framtidige inntekter til EU-budsjettet. Vänsterpartiet mener avgiftene på plast og klimautslipp skal tilbake til landene, og at de skal øremerkes miljø- og klimatiltak. De skal ikke brukes i et generelt EU-budsjett hvor man ikke vet hva pengene går til.

Et vedtak om nye avgifter/skatter krever enstemmighet i Rådet. Ifølge Financial Times kan det se ut som at medlemslandene kan bli enige om en EU-avgift på ikke-resirkulert avfall fra plastemballasje. Det vil i tilfelle være første gang man får til en slik avgift på EU-nivå som går rett i «EU-kassa», siden moms-vedtaket på 80-tallet. Det arbeides også med å få et vedtak om at en andel av auksjoneringsinntektene fra kvotehandelssystemet (ETS) skal gå inn i EU-budsjettet. EU-kommissær Johannes Hahn bekreftet at det var bevegelse i forhandlingene under en debatt i Europaparlamentet 22. januar.

Den danske regjeringen fikk ikke støtte i Folketingets Europaudvalg forrige uke for sitt forhandlingsmandat. Ifølge dr.dk skal saken diskuteres i plenum onsdag denne uken. Deretter vil man prøve å komme til enighet i et lukket møte i Europaudvalget. Uenigheten handler om hvor sterkt Danmark skal stå på at de fortsatt skal ha en rabatt på innbetalingen til EU-budsjettet. Dagens rabatt på en milliard danske kroner i året ble framforhandlet i 2013 av Helle Thorning-Schmidt, og går ut i 2020. Opposisjonen på Folketinget mener at regjeringens absolutte krav om å beholde rabatten ikke er fornuftig, og at man heller bør legge vekt på å få et så slankt budsjett som mulig. Den danske regjeringen er åpen for endringer på inntektssiden som støtter opp om den grønne omstillingen (plast og klimavoter), men understreker at nye inntektskilder ikke må få karakter av en EU-skatt.