Norsk grensekontroll kan videreføres etter 15. mai *
Norge har hatt grensekontroll på alle grensene siden 16. mars med begrunnelse i artikkel 28 i EUs grenseforordning. Dette er en unntaksprosedyre i situasjoner som krever øyeblikkelig handling, og kan kun gjelde i to måneder. Hva gjør Norge 15. mai – etter at to-månedersperioden er over? I et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet, som ble sendt til EU 14. april, opplyses det om at grensekontrollen kan* forlenges i nye 90 dager – etter 15. mai - men da med hjemmel i artikkel 25 og 27 i grenseforordningen. Dette kommer ikke fram i pressemeldingen som departementet sendte ut samme dag.
(* Opprinnelig tittel «Norsk grensekontroll videresføres etter 15. mai», er endret. Justisdepartementet har opplyset i etterkant av at vi publiserte nyhetsbrevet om følgende: «Hvis man ønsker å forlenge indre grensekontroll med 90 dager med hjemmel i artikkel 25 og 27 i grenseforordningen, må det meldes EU 4 uker i forveien. Det er ikke avgjort om man skal forlenge i 90 dager, men Justis- og beredskapsdepartementet har meldt det inn i brevs form til EU, slik at vi kan gjøre det etter 15. mai hvis vi ønsker. Fordi det ikke er bestemt ble det heller ikke nevnt i pressemeldingen 14. april»).
I brevet til EU 14. april informerer Justis- og beredskapsdepartementet om følgende tiltak:
- Grensekontrollen på alle norske luft-, sjø- og landegrenser forlenges 20 dager – fram til 4. mai – med hjemmel i artikkel 28 i grenseforordningen.
- En beslutning om en forlengelse av de siste 10 dagene – fra 4. mai til 15. mai – med hjemmel i artikkel 28, vil bli tatt på et senere tidspunkt.
- Grensekontroll på alle norske luft-, sjø- og landegrenser vil bli innført 15. mai med hjemmel i grenseforordningens artikkel 25 og 27, og skal gjelde i 90 dager. Begrunnelsen for dette er, som for punkt 1 og 2 ovenfor, at man skal hindre spredning av covid-19-viruset.
- Grensekontrollen som Norge har hatt siden 2017 på fergeanløp fra Sverige, Danmark og Tyskland forlenges i seks måneder – fra 12. mai til 11. november. Denne grensekontrollen er også hjemlet i artikkel 25 og 27, men begrunnelsen er knyttet til terrortrusler.
I pressemeldingen fra justisdepartementet samme dag blir det kun informert om punkt 1 overfor – forlengelse av grensekontroll i 20 dager.
EUs grenseforordning (forordning 2016/399) gir regler om grensekontroll i Schengen-landene. Selv om hovedregelen er at kontrollen skal være på yttergrensene, og at de indre grensene skal være åpne, så finnes det unntak. Artiklene 25 og 27 i grenseforordningen gir medlemslandene rett til å innføre indre grensekontroll. Europakommisjonen skal varsles om den nasjonale beslutningen. Kommisjonen kan uttale seg om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, men kan ikke si nei til et slikt vedtak. Artikkel 28 er en unntaksprosedyre, som åpner for en midlertidig grensekontroll i 10 dager dersom det er en alvorlig trussel mot offentlig orden og indre sikkerhet. Den kan forlenges, men ikke mer enn to måneder. For mer informasjon se EU/EØS-nytt 23. mars 2020.
Hva gjør Sverige og Danmark? Sverige har ikke innført kontroll på alle grenser, men kun fortsatt med grensekontroll ved enkelte grensepasseringer, blant annet Øresundbroen, begrunnet i terrortrussel. I likhet med Norge varslet Sverige 14. april at denne grensekontrollen ville bli forlenget fram til 11. november. Danmark har på samme måte som Norge hatt kontroll på alle grensene siden 16. mars. I det danske brevet til EU 8. april informeres det om at kontrollen på alle grensene vil forlenges i seks måneder – fra 12. mai til 11. november. Hjemmelen er artikkel 25 og 27 og begrunnelsen er både knyttet til terrortrussel og spredning av covid-19-viruset. Det understrekes at Danmark vil lette på reiserestriksjonene knyttet til covid-19 så fort situasjonen tillater det, og gå tilbake til den grensekontrollen man hadde knyttet til terrortruslene.
For en oversikt over innføring av grensekontroll i andre Schengen-land se en opptart oversikt fra European Parliamentary Research Service (EPRS).
Kommisjonen er bekymret for at den indre grensekontrollen som er innført i mange EU-land skaper alvorlige hindringer i det indre marked. Det er derfor lagt fram retningslinjer som skal sikre transport av viktige varer gjennom «grønne korridorer», lette flyfrakt og sikre arbeidstakerne fri bevegelse. Et tiltak som kan bidra til å lette på den indre grensekontrollen er EUs vedtak 17. mars om stenging av EUs yttergrenser (omtalt som «en koordinert midlertidig restriksjon for ikke-nødvendige reiser til EU»). Den ytre grensekontrollen har blitt forlenget fram til 15. mai.
Hva som skjer i EU etter 15. mai er foreløpig uklart. Ifølge Agence Europe uttalte EU-kommissær Thierry Breton 21. april at dette diskuteres i Kommisjonen og at man ønsker å finne «an exit strategy that is as harmonised as possible» samtidig som «not everyone will come out of lockdown at the same time». EUs justis- og innenriksministre diskuterte blant annet grensekontroll i et uformelt møte i går, hvor også Norge deltok. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementets pressemelding var flere land opptatt av at trafikken skulle flyte så fritt som mulig over grensene. «Vi formidlet at vi hele tiden vurderer kompenserende tiltak for å kunne tillate økt trafikk over grensene, men at tiltak og eventuell nedskalering av tiltak vil være basert på helsemessige vurderinger», sier justisminister Monica Mæland.
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg