EUs bankunion ble opprettet som et svar på eurokrisen for å dempe de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en bankkrise. Den innebærer felles tilsyn med de store bankene og avvikling av kriserammede banker. Den europeiske sentralbanken har en sentral rolle. Planene er at bankunionen også skal omfatte en felles garantiordning for innskudd i banker, men dette er det foreløpig ikke enighet om.

Deltakelse i bankunionen er frivillig for de EU-landene som ikke er med i euro-samarbeidet. Den svenske regjeringen la i desember 2019 fram utredningen Sverige och bankunionen (SOU 2019:52). Utredningen inneholder ingen anbefalinger eller forslag, men gir en analyse av fordeler og ulemper med en svensk deltakelse. Utredningen har vært på høring, med frist 24. april 2020.

Sveriges riksbank peker på at de svenske storbankene har omfattende virksomhet i EU, særlig i de nordiske og baltiske landene, og felles EU-tilsyn og avvikling passer den svenske banksektoren bedre enn den nasjonale. Riksbanken konkluderer med at et medlemskap i bankunionen har gode forutsetninger for å fungere bra for Sverige. Viseriksbanksjef Henry Ohlsson har reservert seg mot denne konklusjonen. Han mener Sveriges manglende stemmerett i rådet i Den europeiske sentralbanken(ECB-rådet) er en helt avgjørende ulempe, som overskygger fordelene: «Jag anser att Sverige inte ska avsäga sig beslutsmakt till förmån för överstatliga organ där landet självt inte kan delta i besluten». Riksbanken tar ikke stilling i spørsmålet om deltakelse, men mener det er en politisk beslutning hvor man veier de ulike fordelene og ulempene opp mot hverandre.

Finansinspektionen (FI) viser til at bankunionen behandler saker som er avgjørende for finansiell stabilitet og hvordan økonomiske kriser håndteres. Det er det ikke mulig for Sverige som et ikke-euro-land å delta i bankunionen på like vilkår, og FI mener at dette kan ha betydning i kritiske situasjoner: «FI bedömer därför att det finns betydande ekonomiska och politiska risker för Sverige att flytta ansvaret för tillsyn och resolution till övernationell nivå. Dessa bör övervägas noga innan ett politiskt beslut att gå med i bankunionen fattas».

Kammarrätten i Stockholm viser i sitt høringssvar til at det fortsatt er mange spørsmål som trenger nærmere utredning. Det gjelder blant annet ansvarsfordelingen mellom svenske myndigheter og EUs organer. For eksempel er det uklart hvilke vedtak som skal klages inn til den svenske forvaltningsdomstolen. Videre er det en risiko for at overføring av myndighet til EUs organer vil gi mindre åpenhet og svekke mulighetene for innsyn.

Svenska bankföreningen påpeker at de svenske bankene er blant de sterkeste i EU og at det svenske banksystemet vil være stabilt og motstandsdyktig uavhengig av deltakelse. Bankföreningen ønsker ikke å ta stilling til om Sverige bør delta eller ikke, siden de mener dette vil kreve politiske avveininger som ligger utenfor bransjeorganisasjonens oppdrag. Samtidig er foreningen også opptatt av at det i dagens situasjon er vanskelig å gi en anbefaling, siden effekten av koronakrisen er usikker.

Svenskt Näringsliv mener Sverige bør vente med å ta en beslutning om deltakelse. De to viktigste grunnene er usikkerheten rundt hvilken finansiell risiko som det vil innebære og hvordan bankunionen utvikler seg framover. Problemer knyttet til koronakrisen har økt usikkerheten i begge tilfellene.

En rapport om dansk deltakelse i bankunionen ble også lagt fram i desember 2019. Den danske erhvervsministeren, Simon Kollerup, sa i den forbindelse at regjeringen mener det er behov for større klarhet på flere områder før det tas en beslutning om deltakelse: «»Sveriges stillingtagen er uafklaret, der arbejdes fortsat på nye elementer i banksamarbejdet, og Storbritanniens fremtidige forhold til EU er ikke fastlagt. Derudover er der fortsat uklarhed om, hvordan nye Basel-anbefalinger gennemføres i EU, hvilket kan have stor betydning for rammevilkårene for den danske finansielle sektor, uanset om vi deltager i banksamarbejdet eller ej». Dersom Danmark ender opp med å anbefale dansk deltakelse i bankunionen, så bør det holdes en folkeavstemning, uttalte ministeren.

Som en reaksjon på koronakrisen la Europakommisjonen i går fram en bankpakke, som skal medvirke til å styrke bankenes mulighet til å gi lån til bedrifter og personer. Den inneholder en meddelelse om om bruk av fleksibilitet innenfor regnskaps- og tilsynsmessige bestemmelser, samt to forslag til målrettede endringer av kapitalkravsforordningen og EMIR-forordningen. Begge forslagene er EØS-relevante.