Forslaget til et direktiv om europeisk minstelønn ble lagt fram av Europakommisjonen i dag. De nordiske landene har ikke nådd fram i arbeidet med å hindre at det ble et rettslig bindende lovforslag (direktiv). Kommisjonen viser imidlertid til at det gis unntak for medlemsland som i dag ikke har lovfestet minstelønn, og at det dermed blir tatt hensyn til den nordiske modellen. Kommisjonen har ikke merket direktivforslaget som EØS-relevant.
Litauen, Bulgaria, Ungarn, Romania, Malta og Polen har nylig tatt den sosiale delen av mobilitetspakken inn for EU-domstolen, bekrefter en talsperson for institusjonen. Landene mener enkelte bestemmelser i vedtaket er proteksjonistisk og diskriminerer transportselskap på EUs yttergrense, samtidig som det fører til unødvendig forurensning. Spesielt kontroversielt er bestemmelsene som strammer inn kabotasjereglene og som stiller krav om kjøre- og hviletid. De østeuropeiske landene har bedt Europakommisjonen utarbeide en konsekvensutredningen om det de kaller unødvendige reiser med tomme lastebiler gjennom Europa.
I oktober 2022 er det 50 år siden Danmark ble medlem av EU. Hvordan skulle den parlamentariske kontrollen sett ut dersom Danmark ble medlem i morgen? Folketingets Europaudvalg har satt ned et utvalg som skal vurdere en reform av Folketingets EU-arbeid. Utvalget består av en blanding av tidligere profilerte parlamentarikere og ministre, i tillegg til eksterne medlemmer. Har Folketinget god nok mulighet til å påvirke dagsorden, når og hvordan skal Folketinget informeres, og skal fagkomiteene involveres i større grad, er spørsmål som blir stilt.
Europakommisjonen er bekymret for at covid-19-utbruddet kan føre til en stor øking i antall misligholdte lån. Det vil derfor bli lagt fram en ny strategi for håndtering av misligholdte lån på slutten av året. Strategien vil berøre flere av de samme områdene som Rådets handlingsplan fra 2017. Det er ventet at Kommisjonen blant annet vil legge vekt på å ytterligere harmonisere annenhåndsmarkedet for misligholdte lån i EU, samt se på muligheten for å utvide bruken av nasjonale kapitalforvaltere som skal kunne ta over problemlån.
Rådet mener styring og implementering av EUs nye helseprogram bør være medlemslandenes kompetanse, og at EU4Health bare skal supplere og fremme koordinering mellom EU-landenes nasjonale helsepolitikk. I Rådets forhandlingsposisjonen fjernes flere av Europakommisjonens forslag til tiltak på EU-nivå, og budsjettreduksjonen fra sommerens forhandlinger videreføres. Til tross for nedskjæringene er utgiftene til EU4Health likevel fire ganger større enn for dagens helseprogram. Norge deltar i det nåværende programmet, og regjeringen varsler at de vil ta en endelig beslutning om deltakelse i EU4Health etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Europaparlamentet vedtok sin foreløpige forhandlingsposisjon 14. oktober, hvor de opprettholder Europakommisjonens forslag om å avsette 9.4 milliarder euro til helseprogrammet, og ønsker å styrke deler av Kommisjonens forslag. Trilog-forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet kan derfor bli krevende. Det nye helseprogrammet skal etter planen tre i kraft ved årsskiftet