Europakommisjonen la 20. november fram utkast til tekniske kriterier som skal utfylle taksonomiforordningen. Taksonomiforordningen, vedtatt tidligere i år, gir et overordnet rammeverk for hva som skal regnes som grønne investeringer. For at en økonomisk aktivitet skal betegnes som miljømessig bærekraftig, må den bidra til å nå minst ett av EUs miljømål uten å skade en eller flere av de andre miljømålene i vesentlig grad. Utkastet som ble lagt fram forrige uke omhandler to av de overordnede målene:

• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning

Kriterier for de fire andre miljømålene vil bli lagt fram neste år. Det er: bærekraftig forvaltning av vann- og havressurser, overgang til en sirkulær økonomi, forebygge og bekjempe forurensning, og vern og gjenoppretting av biologisk mangfold og økosystemer.

Utkastet fra 20. november omfatter tre dokumenter, en delegerte rettsakt og to vedlegg. Alle er merket som EØS-relevante. Det bygger på et forslag fra en ekspertgruppe fra mars i år. Det dekker flere sektorer, som energi, landbruk, skogbruk, produksjon, vannforsyning, avfallshåndtering, transport og bygginger. Finansdepartementet framhever maritim transport er en sektor som har blitt tilføyd og som ikke var med i ekspertgruppens forslag. Utkastet omhandler godstransport med skip og setter kriterier fram til 2026.

Politico framhever blant annet følgende fra utkastet:

• Gasskraft og CCS: gasskraftverk må ha et lavere utslipp enn 100 g CO2ekv/kWh i perioden 2021-2025 for å bli klassifisert som miljømessig bærekraftig, med mindre nok CO2 fanges og lagres permanent. Kraftverk som bruker alternative drivstoff med lavere utslipp, inkludert blandinger av hydrogen, vil få grønt lys så lenge de holder seg under taket.
  
  
• Lavkarbon hydrogen: Hydrogen kan lages ved elektrolyse av vann, eller ved reformering av naturgass. For å være miljømessig bærekraftig må utslippene være under 2,256 tonn CO2 ekvivalenter per tonn hydrogen. For å oppfylle kravet vil det være nødvendig å sørge for at elektrisiteten som driver elektrolysen er tilstrekkelig karbonfattig. Alternativt ved reformering av naturgass at CO2 blir fanget og lagret, og at det ikke er store metanlekkasjer i gassforsyningskjeden.
  
  
• Vannkraft: bygging av demninger for å produsere elektrisitet vil bli kvalifisert som miljømessig bærekraftig dersom det iverksettes tiltak for å sikre beskyttelse av naturlige habitater og arter, for eksempel fisk, og har god vannkvalitet.
  
  
• Avfallsbrenning: forbrenning av avfall for energiproduksjon vil ikke bli regnet som bærekraftig. Imidlertid kan anlegg som brenner farlig avfall som drivstoff for å produsere sement, betraktes som en miljømessig bærekraftig aktivitet, hvis de nødvendige tiltak er gjennomført.
  
  
• Atomkraft: utkastet omhandler ikke atomkraft, siden Kommisjonen ønsker å evaluere dette separat for å se om den kan bestå en «ikke gjør noen vesentlig skade»-test. Utslippskriteriene for hydrogen laget ved elektrolyse, utelukker imidlertid ikke hydrogen laget med kjernekraft.

I Sverige har det den siste tiden vært en diskusjon i media om den svenske regjeringen har gjort nok for å fremme svenske interesser knyttet til vannkraft og bioenergi. Medlem av Europaparlamentet Sara Skyttedal (KD) viser til artikkelen i Politico og skriver: «I princip allt utom vind och solkraft ska klassas som icke hållbart. Det skulle innebära att cirka sjuttiofem procent av svensk elproduktion får en negativ stämpel». Dette vil ha betydning for muligheten til å få finansiering og støtte fra EU-fond, mener Skyttedal. Svenske kraftselskap mener kravene til miljøtilpasning for nye vannkraftverk er mer vidtgående enn i dagens regelverk.

Flere miljøorganisasjonene kritiserer imidlertid Kommisjonens utkast fordi kriteriene for vannkraft og bioenergi er for lite strenge. WWF skriver i pressemeldingen at de ser en positiv utvikling i utkastet som nå er lagt fram: «Despite this progress, the Commission’s proposal would allow the burning of trees to be considered ‘sustainable’, even though it produces more greenhouse gas emissions than coal. It would also include new hydropower plants in the Taxonomy, despite the damage they do to biodiversity and the negligible contribution they would make to tackling climate change». Når det gjelder bioenergi kritiserer WWF Kommisjonen for å åpne for å kunne brenne hele trær. Greenpeace er kritisk til at biler som produserer opptil 50 g CO2 /km vil ansees som bærekraftige fram til 2025.

Den delegerte rettsaktene og de to vedleggene er på høring fram til 18. desember. Når det endelige forslaget blir lagt fram på slutten av året, skal det sendes til Parlamentet og Rådet. De har seks måneder til å vurdere forslaget, og enten godta eller forkaste det. Dersom det godtas skal det gjelde fra januar 2022.

Klima- og mijøminister Sveinung Rotevatn sa i den europepolitiske debatten i Stortinget 19. november at «Det er ingen tvil om at det er eit utruleg viktig arbeid, som mange ikkje heilt har skjønt konsekvensane av enno». Han viste til at Finanstilsynet har foreslått å gjennomføre den overordnede taksonomiforordningen i en ny lov om opplysninger om bærekraft. «Det er framleis ein del sider ved taksonomien som ikkje er klare enno, bl.a. kva type næringar og investeringar som skal klassifiserast. Det er opplagt eit viktig arbeid, som vi også følgjer tett».