Europakommisjonen presenterte 13. november sin nye forbrukerstrategi, New Consumer Agenda. Strategien fokuserer på fem nøkkelområder:

Grønn omstilling – forbrukere skal sikres bærekraftige produkter og mer informasjon slik at de kan treffe veloverveide beslutninger. Kommisjonen vil neste år legge frem forslag som skal gi bedre informasjon om produkters bærekraft, og bekjempe «grønnvask» og rask foreldelse. De vil også arbeide for flere sirkulære produkter, og evaluere forbrukerkjøpsdirektivet etter 2022. Politico skriver at Kommisjonen er kritisk til et fransk lovforslag som vil innføre en gradering av produkters evne til å repareres, som de mener kan være uproporsjonalt og bryte med prinsipper i EU-traktaten.

Digital omstilling – Kommisjonen vil bekjempe handelspraksis online som hindrer forbrukere i å treffe informerte valg, misbruker deres nettatferd og dreier beslutningsprosesser ved hjelp av manipulativ brukerdesign og skjult reklame. Forbrukernes interesser skal også spille inn ved utforming av regler og krav knyttet til kunstig intelligens. Kommisjonen vil revidere produktsikkerhetsdirektivet, forbrukerkredittdirektivet og direktivet om fjernsalg av finansielle tjenesteytelser til forbrukerne.

Effektiv håndhevelse – medlemslandene har i stor grad ansvaret for å håndheve forbrukerlovgivning, men Kommisjonen vil bistå med gjennomføringen av det nylig ajourførte forbrukerregelverket, herunder moderniseringsdirektivet om forbrukervern. Barne- og familiedepartementet åpnet 16. november en høring om norsk gjennomføring av dette direktivet. Kommisjonen trekker også frem det andre direktivforslaget i det nye forbrukerregelverket, kollektive forbrukersøksmål, som EU-institusjonene ble enige om i sommer: «This will make it easier for consumers to seek jointly redress in cases that are similar, for example, to the manipulation of exhaust gas emission tests for certain diesel cars». Europaparlamentet vedtok formelt forslaget denne uken. Medlemslandene skal også få bistand med «innovative e-verktøy» som skal gjøre det enklere å bekjempe ulovlig netthandelspraksis og å finne frem til sikre produkter. Kommisjonen vil vurdere verktøyene medlemslandene har til rådighet for å håndtere brudd på EUs forbrukerlovgivning, og varsler en gjennomgang av forbrukersamarbeidsforordningen.

Forbrukergrupper med særskilte behov – Kommisjonen nevner som eksempel eldre, barn og funksjonshemmede, og vil blant annet øke midlene til gjeldsrådgivning for personer som har fått økonomiske problemer som følge av covid19-pandemien. Kommisjonen vil også støtte initiativ til lokal rådgivning om hvordan man får tilgang til informasjon, på nettet og andre steder.

Internasjonalt samarbeid – Kommisjonen vil utarbeide en handlingsplan med Kina i 2021, med formål å øke sikkerheten til produkter som selges online. Fra 2021 vil Kommisjonen utvikle reguleringsstøtte, teknisk bistand og kapasitetsoppbygging for EUs partnerregioner, blant annet i Afrika.

Den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC er positiv til Kommisjonens nye strategi: «The EU has rightly set the bar high with its new Consumer Agenda. Consumers’ concerns and expectations need to be central to any policy plan be it in health, energy, finance or the digital and green transition. We urge all European and national policy-makers to work together to meet its objectives», uttaler generaldirektør Monique Goyens. 

Bransjeorganisasjonen Eurocommerce er også positiv til strategien, men advarer mot overregulering: «Legislators need to be careful not to create rigid legal obligations that increase costs and administrative burdens, with only limited benefits».