Europakommisjonens forordningsforslag Data Governance Act tar sikte på å skape en sikker infrastruktur for datadeling, et ekte indre marked for deling av ikke-personlige data (industrielle data). Dette skal gjøre det mulig for data å bevege seg fritt innen EU, på tvers av sektorer. Målet er å styrke den digitale suvereniteten på dataområdet, gjennom å etablere en europeisk datahåndteringsmodell som en motvekt til de store plattformselskapene. Det skal bli enklere å få tilgang til sensitive data fra offentlig sektor, som helsedata, samtidig som grunnleggende rettigheter beskyttes. Det innføres også en mekanisme for såkalt «data-altruisme» som skal gjøre det lettere å donere egne data til nytte for samfunnet. Forslaget inneholder regler for nøytrale datatilbydere som skal fungere som et sikkert mellomledd ved datadeling, men ingen krav til datalokalisering (plikt til å lagre og behandle data i EU).
Et klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet, såkalt taksonomi, er et sentralt verktøy i EUs grønne omstilling. Rammeverket for taksonomien er allerede vedtatt, og forrige uke kom det første utkastet til konkrete kriterier og grenseverdier for hvilke aktiviteter som kan defineres som miljømessig bærekraftige. Det første utkastet dekker kun to av de seks definerte miljømålene. Den omhandler områder som er viktige for Norge: gasskraftverk med CCS, lavkarbon hydrogen, vannkraftverk, bioenergi og maritim transport. Utkastet er nå på fire ukers høring i EU, og et endelig forslag skal legges fram før nyttår. Siden forslaget er en delegert rettsakt vil Europaparlamentet og Rådet kun ha mulighet til å godkjenne eller avvise forslaget.
For tiden behandler Rådet tilpasninger for Norge, Island og Liechtenstein til fire av EUs nettkoder/retningslinjer på energiområdet. Nettkoder og retningslinjer var en del av debatten om tredje energimarkedspakke. Det er sjelden at vedtak om innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen formelt løftes opp til EUs medlemsland i Rådet. Det skjer blant annet når det er ønske om tilpasninger som går ut over rent teknisk endringer. Det skjer i forkant av at rettsaktene skal tas inn i EØS-avtalen. Vanligvis behandler Rådet disse sakene raskt, men forslaget om tilpasninger til tobakksdirektivet er et eksempel på at dette også kan dra ut i tid. Dette direktivet ser ut til å ha stoppet opp i Rådet.
Europakommisjonens nye strategi for forbrukerrettigheter vil være retningsgivende for EUs forbrukerpolitikk de neste fem årene, og blir positivt mottatt av interesseorganisasjoner. Kommisjonen ønsker at europeiske forbrukere skal være en drivkraft i den digitale og grønne omstillingen. Strategien retter også søkelys på forbrukerrettigheter relatert til covid19-pandemien, som nettsvindel og passasjerers rettigheter ved avlyste reiser. Kommisjonen vil undersøke de langsiktige følgene av pandemien på europeiske forbrukermønstre, og resultatet vil danne grunnlaget for kommende politiske initiativer. Flere rettsakter på forbrukerområdet varsles evaluert og revidert.
800 milliarder euro i investeringer fram til 2050 er prisen for å nå målet om en kapasitet på 300 GW havvind og 40 GW annen marin energi, skriver Europakommisjonen i den nye strategien. EU vil benytte ulike EU-fond, men mesteparten av investeringene skal komme fra private. Målet med strategien er å gi retning, samt varsle om endringer i det juridiske rammeverket, blant annet EUs elmarkedslovgivning. To tredjedel av investeringene er knyttet til infrastruktur, og behovet for tett regionalt samarbeid omtales i flere sammenhenger. Strategien omtaler også forholdet til andre offshore-aktiviteter, som fiskeri, skipsfart, turisme og forsvar. Det understrekes at offentlig aksept er en viktig forutsetning, at utbyggingen skal skje i tråd med EUs biodiversitetsstrategi, og at det er behov for å se nærmere på avvikling, gjenbruk og resirkulering.