Forhandlinger mellom EU-landene om forslaget til å endre flypassasjerforordningen har stått stille siden midten av 2015. Nå har det kroatiske formannskapet lagt fram et kompromissforslag, og ønsker å få på plass en enighet i Rådet innen sommeren. Kompromissforslaget innebærer at passasjerers rettigheter ved forsinkelser blir svakere enn i dag. Blant annet foreslås det at passasjerer på langdistanseflygninger først skal få kompensasjon ved forsinkelser på over 12 timer, mot fire timer i dag.
EUs generaladvokat kom nylig med sin uttalelse i en sak som omhandler geografisk begrensning av ansvarsforsikring ved bruk av medisinsk utstyr, i dette tilfellet brystimplantater. Generaladvokaten uttalte at i mangel av harmonisering på EU-nivå, kan det enkelte medlemsland fritt innføre en bedre beskyttelse gjennom gunstige forsikringer innenfor egne landegrenser. Ikke-diskrimineringsbestemmelsen i EU-traktaten kan ikke tolkes utvidende til å omfatte ethvert annet medlemslands område hvor lignende regler mangler. I den konkrete saken kunne ansvarsforsikringsdekningen følgelig gyldig begrenses til personer som hadde gjennomgått kirurgi i Frankrike.
I juli 2018 sendte Norge, Sverige, Finland, Island, Frankrike og Luxembourg et brev til Europakommisjonen hvor de ba om at EU framskynder arbeidet med å få på plass krav til at vaskemaskiner skal ha et filter som fanger opp mikroplast. Ifølge kommisjonsforordningen, som ble vedtatt i oktober 2019, skal imidlertid en vurdering av slike krav først legges fram innen seks år, og ikke om to år som Norge og de andre landene ønsket. Frankrike vedtok nylig å innføre et eget krav til mikroplastfilter i maskiner som skal selges på det franske markedet.
EUs emballasjedirektiv stiller krav om at EU-landene skal redusere bruken av plastbæreposer til 40 poser per person per år innen 2026. Sverige og Danmark har vedtatt nye avgifter på plastposer. Disse er for tiden til notifisering i Europakommisjonen. Nylig mottok Sverige svar fra Kommisjonen hvor de blir bedt om å definere hvilke poser som omfattes.
Seks forbrukerorganisasjoner i EU har testet 250 varer som er kjøpt i nettbutikker. To av tre tilfredsstilte ikke EUs sikkerhetskrav. Det dreier seg blant annet om elektronikk, brannvarslere, leker og kosmetikk. Den varslede Digital Service Act kan inneholde strengere ansvarskrav til nettbutikker og plattformer. I løpet av året skal også Europakommisjonen legge fram en ny forbrukeragenda.