Det er EUs grenseforordning (forordning 2016/399) som gir regler om grensekontroll i Schengen-landene. Selv om hovedregelen er at kontrollen skal være på yttergrensene, og at de indre grensene skal være åpne, så finnes det unntak. Norge har allerede indre grensekontroll på fergeanløpene fra Danmark, Sverige og Tyskland. De første grensekontrollene ble innført i november 2015, knyttet til migrasjonsbølgen. Siden november 2017 har grensekontrollen vært en nasjonal beslutning i henhold til artiklene 25 og 27 i grenseforordningen, knyttet til terrortrusler. Se en oversikt over hvilke land som har innført indre grensekontroll, og hjemmelen for unntaket fra grenseforordningen.

Den indre grensekontrollen som nå er innført i Norge knyttet til koronasmitten er innført med hjemmel i artikkel 28 i grenseforordningen. Dette kommer fram i et brev fra Justis- og beredskapsdepartementet til EU 16. mars. Artikkel 28 handler om «særskilte prosedyrer i situasjoner som krever øyeblikkelig handling». Her åpnes det for en midlertidig grensekontroll i 10 dager dersom det er en alvorlig trussel mot offentlig orden og indre sikkerhet. Den kan forlenges i 20 dager dersom trusselen fortsatt er tilstede. Det settes en grense på maks to måneder. Norge har varslet om at den midlertidige gjeninnføringen av grensekontrollen skal gjelde i 10 dager - fram til 25. mars. Norge viser til en trussel mot offentlig orden og indre sikkerhet, og at det er behov for å begrense smittespredning og dermed sikre kapasiteten i helsevesenet og beskytte de mest utsatte gruppene. Det åpnes i brevet for at det kan bli nødvendig å kanalisere grensekryssinger til noen større grenseoverganger.

Det danske justisministeriet sendte også et brev til EU 16. mars hvor de informerte om at grensekontroll på alle indre grenser ble gjeninnført 14. mars. Det vises ikke til en bestemt paragraf i grenseforordningen, men at Covid-19 har ført til alvorlige og umiddelbare trusler, og at tiltaket er nødvendig og effektivt. Danmark opplyser ikke om hvor lenge grensekontrollen vil vare, men de forsikrer at den ikke vil vare lenger enn strengt nødvendig.

Det danske justisdepartementet sendte 16. mars en rettslig vurdering til Folketinget. Den omhandler innføring av indre grensekontroll, avvisning av personer på grensen og behovet for reiseveiledninger. Avslutningsvis vises det til at EU og medlemslandene, ut fra det grunnleggende EU-rettslige føre-var prinsippet, kan handle hvis trusselen mot blant annet liv og helse er tilstrekkelig stor, selv om det ennå ikke foreligger de nødvendige vitenskapelige data. Justitsministeriet mener derfor at det er mulig for Danmark å utvide dagens midlertidige grensekontroll til å omfatte alle grensene, som et ledd i innsatsen for å begrense spredningen av Covid-19 i Danmark.

Sverige har så langt ikke varslet at de vil innføre ytterligere grensekontroll på de indre grensene. Dagens grensekontroll ved enkelte grensepasseringer, blant annet Øresundbroen, ble varslet EU i november 2019 og gjelder fram til 11. mai.

I dag er innføringen av grensekontroll en rett som medlemslandene har, og som det kun varsles om. Kommisjonen kan uttale seg om tiltaket er nødvendig og forholdsmessig, men kan ikke si nei til et slikt vedtak bestemt av medlemslandene. I september 2017 foreslo Kommisjonen å endre grenseforordningen. Kommisjonen ønsker blant annet å sikre at indre grensekontroll forblir et unntak – en siste utvei – som bare blir brukt dersom det er nødvendig og forholdsmessig. Det foreslås at en forlengelse ut over ett år ikke lenger skal være en nasjonal beslutning, men at den skal vedtas av Rådet, med utgangspunkt i en anbefaling fra Kommisjonen. Det har ikke lyktes Europaparlamentet og Rådet om å bli enige. Hovedgrunnen er at Rådet står fast på at forlengelser ut over ett år fortsatt skal være en nasjonal beslutning.

Tirsdag forrige uke vedtok EU å stenge de ytre grensene: «en koordinert midlertidig restriksjon for ikke-nødvendige reiser til EU i en periode på 30 dager». Samtidig ble Kommisjonens retningslinjer for grenseforvaltning godkjent. Ved å stenge de ytre grensene håper EU at restriksjonene på de indre grensene begrenses. Rådets president Charles Michel sa etter møtet forrige uke at: «Vi er nødt til å sikre at legemidler, matvarer og andre varer kan passere, og at våre borgere skal kunne reise til sine hjemland».

Det estiske parlamentet sendte 20. mars et brev til Kommisjonens president Ursula von der Leyen der de tar til orde for at EU må sikre transittruter internt i EU, slik at alle EU-borgere kan komme seg hjem og at de negative effektene for det indre marked avgrenses. I tillegg bør fri bevegelse av varer mellom medlemslandene sikres, og tilstrekkelig forsyning av medisiner og medisinsk utstyr for å bekjempe pandemien bør organiseres i fellesskap.