Europakommisjonen presenterte 14. oktober «Renovation wave»-strategien for å bedre energieffektiviteten til europeiske bygninger. Ifølge tall fra Kommisjonen står bygninger for 40 prosent av energiforbruket i EU og 36 prosent av drivhusgassutslippene fra energi. I dag er den vektede gjennomsnittlige takten for energirenoveringer kun 1 prosent per år, det er Kommisjonens mål å minst fordoble denne takten frem til 2030, samtidig som den gjennomsnittlige gevinsten i form av energieffektivitet økes. Dette er viktige bidrag for at EU skal nå sine utslippsreduksjonsmål for 2030 og bli klimanøytrale innen 2050.

Strategien er også et svar på Europas «energifattigdom». Ifølge Kommisjonen er det 34 millioner mennesker i Europa som ikke har råd til å varme opp sine boliger, og strategien skal bedre menneskers helse og gi lavere energikostnader. Kommisjonen presenterer også en anbefaling til medlemslandene om bekjempelse av energifattigdom.

«Vi ønsker, at alle i Europa skal have et hjem, hvor de kan få lys, varme eller køling, uden at det vælter budgettet og ødelægger planeten. Renoveringsbølgen vil skabe forbedringer de steder, hvor vi arbejder, bor og studerer, og reducere vores påvirkning af miljøet og skabe job til tusindvis af europæere. Vi har brug for bedre bygninger, hvis vi ønsker en bedre genopbygning», uttaler Frans Timmermanns, Kommisjonens visepresident og ansvarlig for Green Deal.

Strategien fokuserer på tre hovedområder: utfasing av fossilt brensel til oppvarming og kjøling, bekjempelse av energifattigdom og renovering av de minst energieffektive bygningene, samt renovering av offentlige bygninger, som skoler, sykehus og administrasjonsbygninger.

I strategien varsler Kommisjonen at de vil vurdere strengere regler, standarder og informasjon om bygningers energieffektivitet, blant annet en gradvis innføring av obligatoriske minimumskrav for eksisterende bygninger, oppdaterte regler for energiattester, og en utvidelse av bygningsrenoveringskrav i offentlig sektor. Innen juni 2022 skal Kommisjonen se på muligheten for å utvikle grønne anskaffelseskrav for offentlig bygninger, som kontorlokaler og skoler, knyttet til livssyklus og klimastabilitet, basert på Level(s). Level(s) har vært testet en stund, men ble offisielt lansert 15. oktober, og er en felleseuropeisk tilnærming for å vurdere og rapportere om livssykluskostnader og bærekraften til bygninger i forbindelse med offentlige anskaffelser og finansiering av grønne bygg.

Initiativet Et nytt europeisk Bauhaus skal fremme en estetisk og bærekraftig design, herunder bruk av naturlige byggematerialer: «Människor ska kunna känna, se och uppleva den gröna given i praktiken, genom att byggindustrin använder naturmaterial, såsom trä och bambu, och arkitekturen antar nästan naturliga former och utgår från byggprinciper som tar hänsyn till ekosystemen», skriver kommisjonspresident Ursula von der Leyen i et innlegg i Hufvudstadsbladet. Det nye Bauhaus skal ledes av et rådgivende utvalg bestående av eksterne eksperter innen forskning, arkitektur, design, kunst, planlegging og organisasjonsliv. Kommisjonen vil opprette et nettverk bestående av fem Bauhaus-enheter i ulike EU-land i 2022.

Kommisjonen vil også utvikle nabolagsbaserte modeller for lokalmyndigheter, for å integrere fornybare og digitale løsninger. Dette skal skape energinøytrale områder, hvor forbrukere blir «produsent-forbrukere» som selger energi til nettet. Strategien inneholder også et initiativ som skal gi boliger til overkommelige priser i hundre bydeler.

Tiltakene i strategien skal finansieres gjennom midler fra gjenopprettingsprogrammet Next Generation Europe, andre EU-midler, samt bidrag fra private investorer. Ifølge Kommisjonen er det nødvendig med nye 275 milliarder euro årlig til renovering av bygninger for å nå klimamålene i 2030.

Europaparlamentets industri-, energi- og forskningskomité (ITRE) er stort sett positive til strategien, men i en debatt med energikommissær Kadri Simson 16. oktober ble det reist spørsmål om hvordan medlemslandene skal finansiere renovering av offentlige bygninger, og mulighetene for å hente private midler. ITRE-saksordfører for en egen-initert rapport om å maksimere energieffektivitet i bygninger, Ciarán Cuffe (De grønne, Irland), ønsker Kommisjonens forslag velkommen, og er spesielt fornøyd med at flere av forslagene fra hans egen rapport er med i strategien: «I am pleased to see the focus on minimum energy performance standards, building renovation passports, decarbonisation of heating and cooling, scaling up and renovation requirements for schools and hospitals».