Kommisjonens arbeidsprogram tar utgangspunkt i de politiske retningslinjene som ble presentert av Ursula von der Leyen i juli i år, og som ble videre konkretisert i hennes tale om Unionens tilstand. Til nå har det blitt lagt fram en lang rekke handlingsplaner, strategier og veikart, spesielt knyttet til EUs Green Deal, med arbeidsprogrammet skal dette konkretiseres gjennom nye eller endrede lover.

«Klar for 55-pakken»
En stor lovgivningspakke skal legges fram i andre kvartal 2021. Den vil inneholde lovendringsforslag som er nødvendig for å nå målet om å redusere utslippene av drivhusgasser med minst 55 prosent innen 2030. Dette gjelder blant annet en revisjon av kvotehandelssystemet (ETS) og en ny CO2-grensetilpasningsmekanisme (klimatoll). Det vil bli foreslått endringer av fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet, samt de to rettsaktene som er en del av Norges klimaavtale med EU: innsatsfordelingsforordningen og LULUCF-forordningen. I tillegg skal EUs energiskattedirektiv, direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff og forordningen om CO2-utslippskrav til person- og varebiler revideres.

Europas digitale tiår
Kommisjonen vil i første kvartal 2021 legge fram et veikart med klart definerte digitale mål for 2030, blant annet om «connectivity», ferdigheter og digitale offentlig tjenester. I starten av året vil det også bli lagt frem lovforslag for en europeisk e-ID. Dersom ikke internasjonale forhandlinger fører fram, vil Kommisjonen legge fram et eget forslag til digital skatt i løpet av første halvår 2021. En datapakke er planlagt i tredje kvartal, med en ny datalov (Data Act) som skal regulere kontroll og vilkår for datadeling, samt en revisjon av databasedirektivet. Neste år også vil det også bli lagt frem lovgivning knyttet til kunstig intelligens (AI).

Full gjennomføring av Den sosiale pilaren
«Den europeiske pilaren av sosiale rettigheter vil være kompasset for Europas gjenreising og vårt beste verktøy for å sikre at ingen faller utfor», står det i arbeidsprogrammet. En handlingsplan skal legges fram første kvartal 2021, men det er foreløpig ikke varslet lovgivning. Det varsles imidlertid et lovforslag som skal bedre arbeidsvilkårene for plattformarbeidere i første og fjerde kvartal 2021.

Europeisk helseunion
Dagens helsekrise har avdekket et behov for å styrke den felles kriseberedskapen og håndteringen av grenseoverskridende helsetrusler: «It is time to build a stronger European Health Union», skriver Kommisjonen. To initiativer vil bli presentert i 2021: et nytt EU-byrå for biomedisinsk forskning og utvikling, og et lovforslag som skal forenkle grensekryssende deling av helsedata. Kommisjonen varsler at pasientrettighetsdirektivet skal evalueres i løpet av 2021. Her vil man se på gjennomføringen av direktivet og hvilke områder som fremdeles virker som barrierer for pasienter som vil benytte helsetjenester i andre EU-land. Dette kan være av interesse, sett i lys av ESAs traktatbruddsak mot Norge.

Meddelelse om Arktis
Kommisjonen skal legge fram en meddelelse om Arktis mot slutten av 2021. Den omtales i arbeidsprogrammet sammen med en tilsvarende meddelelse om et fornyet partnerskap med «Southern Neighbourhood» (land i Nord-Afrika/Midt-Østen). Formålet er å oppdatere EUs politikk opp mot regioner som er spesielt utsatt for klimaendringer og miljøpress, og som har en økonomisk og sikkerhetspolitisk innvirkning.

En ny strategi for framtiden for Schengen
I arbeidsprogrammet vises det til at man vil ta lærdom av koronakrisen også når det gjelder Schengen og fortsatt fri bevegelse av personer uten indre grensekontroll. Det skal legges fram en ny strategi før sommeren for å styrke Schengen-regelverket. Det varsles blant annet et forslag om revisjon av grenseforordningen. Det er unntaksregler i grenseforordningen som Norge henviser til når det har blitt innført midlertidig personkontroll på indre grense.

Industristrategi og konkurranseregler
EUs industristrategi ble lagt fram i mars i år, men det er allerede nødvendig å revidere den, mener Kommisjonen. Det er behov for å ta hensyn til virkningene av Covid-19, den globale konkurransen og en raskere takt i den grønne og digitale omstillingen. I tillegg vil Kommisjonen følge opp hvitboken om utenlandske subsidier, og foreslå konkret lovgivning knyttet til like konkurransevilkår og til offentlige anbud. I begynnelsen av neste år vil det bli lagt fram en handlingsplan for synergier mellom sivil-, forsvars- og romfartsindustrien.

Kapitalmarkedsunion og bankunion
Kommisjonen ønsker framgang i arbeidet med kapitalmarkedsunionen og bankunionen. Det varsles ny og endret lovgivning, blant annet knyttet til hvitvasking, bærekraftig eierstyring og selskapsledelse, og en EU-standard for grønne obligasjoner. Forslag til revisjon av reglene om håndtering av bankkriser og innskuddsgaranti, rammeverket for forsikringsbransjen (Solvency II) og verdipapirmarkedsdirektivet og -forordningen (MiFID og MiFIR) vil bli lagt fram høsten 2021.

Transparency and democracy package
Neste år vil Kommisjonen legge fram forslag om tydeligere regler om finansiering av europeiske politiske partier. Det vil også bli foreslått ny lovgivning for å sikre større åpenhet i betalt politisk reklame. I tillegg vil det bli lagt fram tiltak (det er uklart om det vil bli lovgivning) for å beskytte journalister og rettighetsforkjempere, og det vil bli foreslått endringer i listen over «EU crimes» til også å omfatte alle former for hatkriminalitet og hatytringer.

En oversikt over alle de 86 initiativene finnes i vedlegget til arbeidsprogrammet. Vedlegget inneholder også en oversikt over regelverk som skal følges opp av EUs regelforenklingsprogram (Refit), ikke-vedtatt lovgivning som skal prioriteres, og en liste over 14 forslag som Kommisjonen trekker. I den siste listen finner man blant annet et forslag som har skapt debatt i Norge: et direktivforslag for å oppdaterer systemet med meldeplikt.

Arbeidsprogrammet skal nå diskuteres med Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet). Målet er å komme fram til en liste over felles prioriteringer av saker, for at disse sakene skal få en rask behandlig i Parlamentet og Rådet. I en første debatt i Europaparlamentet 20. oktober var det bred støtte til arbeidsprogrammet. Sentrum høyre (EPP) la blant annet vekt på AI og digitale løsninger for grensekryssende samarbeid på det juridske området, nye tiltak innenfor helse og på en bedre koordinering av Schengen-samarbeidet. Sentrum venstre (S&D) framhevet blant annet den sosiale dimensjonen av pandemien, og ønsket fortgang i arbeidet med en handlingsplan for den sosiale pilaren og arbeidet for å bekjempe energifattigdom.