Handlingsplanen fra Kommisjonen inneholder en rekke mulige tiltak det neste året for å styrke det felleseuropeiske arbeidet for å hindre hvitvasking og terrorfinansiering «Der bør ikke være nogen svage led i vores regler og gennemførelsen heraf. Vi er fast besluttet på at gennemføre alle disse foranstaltninger — hurtigt og konsekvent — i løbet af de næste 12 måneder», sa Kommisjonens nestleder Valdis Dombrovskis, da planen ble presentert.

EUs arbeid med nye tiltak må sees i lys av en rekke hvitvaskingsskandaler de siste årene. Da handlingsplanen ble lagt fram viste EU-kommissær Dombrovskis til Danske Bank-skandalen, og at EBAs manglende vilje til å reagere var en stor skuffelse. EBA kom denne uken med en rapport om forbedringer de vil gjøre knyttet til en annen skandale, Cum Ex-avsløringene i 2018. Det var Europaparlamentet som ba om en rapporten. EU-parlamentariker Sven Giegold (Tyskland, De Grønne) er svært kritisk til rapporten, og sier følgende om EBAs framtidige rolle: «an upgrade of the EBA to a European money laundering supervisor has become unthinkable».  

Handlingsplanen bygger på seks søyler, som sammen skal sikre at EUs regler er mer harmoniserte og dermed mer effektive:

1. Sikre en effektiv gjennomføring av dagens regler
   Kommisjonen vil sikre at EUs hvitvaskingsdirektiv blir riktig gjennomført. Den forventer at EBA fullt ut benytter den nye myndigheten byrået fikk i 2019 for å bekjempe hvitvasking.
   
   
2. Etablere et felles EU-regelverk («A single EU rulebook»)
   Ulik anvendelse og tolkning av dagens regler fører til smutthull, og Kommisjonen mener at deler av EUs hvitvaskingsdirektiv bør gjøres om til en forordning. Dermed vil reglene gjelde direkte i medlemslandene. I tillegg er det behov for at reglene tilpasses den teknologiske utviklingen, sikrer koblingen til andre EU-rettsakter, og åpner for at Kommisjonen kan gi detaljerte regler på noen områder. Dagens hvitvaskingsdirektiv er et såkalt minimumsdirektiv som gjør det mulig å ha strengere regler nasjonalt.
   
   
3. Etablere en felles EU-tilsynsmyndighet
   Kommisjonen skal legge fram forslag om en EU-hvitvaskingsmyndighet. Kommisjonen mener EU-myndigheten skal føre tilsyn med og instruere nasjonale myndigheter. Ansvarsområdet bør være vidt og omfatte både finansiell sektor og ikke-finansiell sektor, som for eksempel revisorer, advokater og spillvirksomheter. EU-myndigheten kan etableres som en del av EBA, men dette vil ifølge Kommisjonen kreve en betydelig endring i EBAs beslutningsstruktur. Det kan også være utfordrende for EBA å føre tilsyn med ikke-finansiell sektor. Det andre alternativet, med et eget nytt EU-tilsyn vil gi mer fleksibilitet knyttet til organisering og beslutningsstruktur, mener Kommisjonen, men det vil ta lengre tid å få på plass.
   
   
4. Etablere en samarbeids- og støttemekanisme for finansielle etterretningsenheter
   Kommisjonen vil foreslå å etablere en EU-mekanisme som skal støtte opp om og koordinere arbeidet i de nasjonale enhetene. Disse enheten (FIUene) bidrar til å identifisere transaksjoner som er knyttet opp mot kriminelle aktiviteter.
   
   
5. Håndheve EU-regler om strafferettslige sanksjoner og informasjonsutveksling
   Kommisjonen skal utarbeide retningslinjer for rollen til offentlig-private partnerskap med hensyn til å forbedre informasjonsutvekslingen. Dette kan være et «fortrolig rom» hvor banker og myndigheter utveksler opplysninger.
   
   
6. Styrke den internasjonale dimensjonen av EUs arbeid
   Kommisjonen ønsker at EU framstår som én global aktør, og understreker at Kommisjonen eventuelt kan representere EU i Financial Action Task Force (FATF). Sammen med handlingsplanen ble det lagt fram en ny metode for å identifisere land utenfor EU med høy risiko for hvitvasking.      

Det var EUs finansministre som i desember 2019 ba Kommisjonen se på nye tiltak for å styrke dagens EU-regler. Handlingsplanen som nå er lagt fram er et svar på dette. Den var oppe til en første diskusjon på møtet mellom EUs finansministre 19. mai. I den forbindelse har den danske regjeringen utarbeidet et notat til Folketingets europaudvalg. Ifølge notatet er det ventet en generell støtte til handlingsplanen. Det er litt ulike meninger om hvordan samarbeidet skal styrkes, blant annet etableringen av EU-tilsynet og i hvor stor grad man bør avvente effekten av allerede vedtatte tiltak. Flere land (Tyskland, Frankrike, Italia, Spania Nederland og Latvia) har i en felles erklæring i november 2019 støttet etablering av en EU-tilsynsmyndighet og at viktige deler av hvitvaskingsdirektivet gjøres om til en forordning. Den danske regjeringen støtter at hele eller deler av direktivet gjøres om til en forordning. Den ser positivt på analyser og diskusjoner om et mulig EU-tilsyn, men understreker at det må utformes på en slik måte at det ikke vil være omfattet av det danske rettsforbeholdet. Det er her snakk om blant annet direktiv 2018/1673 om strafferettslig bekjempelse av hvitvasking. Dette direktivet er ikke en del av EØS-avtalen.

Tilsyn med EUs hvitvaskingsregler er i dag de enkelte EU-landenes ansvar. Enkelte endringer er allerede gjort ved at EU høsten 2019 vedtok en revisjon av forordningen om EUs finanstilsyn, hvor EBA gis kompetanse på hvitvaskingsområdet. Forordningen er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. I vedlegget til regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU står det at: «Innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen kan gi Eftas overvåkingsorgan økte fullmakter når det gjelder tillatelser og tilsyn for foretak og produkter i EØS/Efta-statene».