Kommisjonens pakke for digital finans ble lagt frem 24. september, og består av to strategier (digital finans og detaljhandelsbetalinger) og flere lovforslag knyttet til kryptoaktiva og cybersikkerhet på finansområdet. Alle lovforslagene i pakken er merket som EØS-relevante.

Kommisjonen ønsker med initiativene å styrke konkurranseevne og innovasjon i finanssektoren, og bidra til å utvikle Europa som en global aktør. Ifølge Kommisjonen har koronapandemien vist hvilken betydning digitale finanstjenester har for borgere og næringsliv, gjennom økt bruk av elektroniske betalingsløsninger, online id-kontroll og e-handel. Digital finanspakken skal sørge for at forbrukere får flere valgmuligheter innenfor finansielle tjenester og moderne betalingsformer, samtidig som den sikrer forbrukerrettigheter og finansiell stabilitet.

I strategien for digital finans presenterer Kommisjonen fire prioriteringer med tilhørende tiltak, som skal øke tilgangen for forbrukere til grensekryssende finansielle tjenester, sikre at regulering fremmer digital innovasjon, skape et europeisk finansielt dataområde med økt adgang til data og datadeling, og håndtere utfordringer og risiko som er knyttet til den digitale omstillingen. Ifølge Kommisjonen bør det blant annet utarbeides et rammeverk for EU-dekkende bruk av digitale identiteter innen 2024. En felles digital identitet ventes å bli tema på EU-toppmøtet 2. oktober, hvor digital omstilling står på dagsorden.

Målet med strategien for detaljhandelsbetalinger er å gjøre felleseuropeiske betalingsløsninger til den nye standarden, etter at koronapandemien har ført til en sterk økning av digital betaling. Kommisjonen mener det europeiske betalingsmarkedet fortsatt er for fragmentert og for avhengig av store globale aktører. Kommisjonen vil blant annet innen utgangen av 2023 vurdere muligheten for å utarbeide et «merke» ledsaget av en synlig logo for gyldige pan-europeiske betalingsløsninger.

I lovforslaget om et EU-rammeverk for markeder for kryptoaktiva, skiller Kommisjonen mellom kryptoaktiva som allerede reguleres av EU-lovgivning, og de som ikke gjør det. For sistnevnte foreslår Kommisjonen en skreddersydd ordning som ikke bare vil omfatte enheter som utsteder kryptoaktiva, men også alle virksomheter som tilbyr tjenester som er relatert til slike aktiva, som kjøp, salg, lagring og handelsplattformer. Kommisjonen ser blant annet på muligheten for at en operatør som er autorisert i ett medlemsland, skal kunne tilby sine tjenester i hele EU gjennom utstedelsen av et «EU-pass».

Kommisjonens forslag til kryptoregulering vil også omfatte såkalte «stablecoins», dette er kryptoaktiva (som Facebook-initiativet Libra) hvis verdi er knyttet opp mot en eksisterende stabil valuta, som for eksempel dollar, i motsetning til kryptovalutaer som bitcoin hvor verdien fastsettes av tilbud og etterspørsel. EUs banktilsyn (EBA) skal lede tilsynet med store kryptoaktiva av denne typen.

Finansministerne i fem EU-land (Tyskland, Frankrike, Spania, Italia og Nederland) kom med en felles uttalelse 11. september, hvor de ba Kommisjonen utarbeide streng regulering av kryptoaktiva som stablecoins, for å beskytte forbrukere og bevare statlig suverenitet i pengepolitikken.

Målet med Kommisjonens lovforslag for digitale finansielle tjenesters operasjonelle sikkerhet er å sørge for at alle aktørene innen finanssektoren har nødvendig beskyttelse mot cybertrusler, gjennom felles standarder, innføring av tilsynskrav for leverandører, for eksempel skytjenester, og tilrettelegging for rapportering av hendelser til nasjonale tilsynsmyndigheter. De europeiske finanstilsynene (ESMA, EBA, EIOPA), den europeiske sentralbanken og EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) skal undersøke muligheten for å etablere en sentralisert EU-plattform som skal kunne tre inn ved større hendelser.

I et samlenotat til Folketingets Europaudvalg, sendt før Kommisjonens fremleggelse, gir den danske regjeringen en generell støtte til pakken. Regjeringen understreker at finansiell regulering bør være teknologinøytral, slik at det er aktiviteten som reguleres og ikke teknologien. Det fremheves at forbrukerbeskyttelse bør være et sentralt tema i strategien for et integrert EU-betalingsmarked: «Det skal her sikres, at der tages højde for velfungerende nationale løsninger, herunder danske løsninger som fx Dankort og Mobilepay».

Digital finans-pakken ble lagt frem sammen med en ny handlingsplan for kapitalmarkedsunionen. Kapitalmarkedsunionen er en felles betegnelse for en rekke lovtiltak som har som formål å utvikle et indre marked for kapital i EU. Den første handlingsplanen ble lagt frem i 2015, og har siden blitt oppdatert i 2017. Den nye handlingsplanen består av 16 tiltakspunkter, og Kommisjonen varsler blant annet at de innen utgangen av 2021 vil vurdere om det er nødvendig å styrke EUs tilsynsmyndigheter: «The Commission will work towards an enhanced single rulebook for capital markets by assessing the need for further harmonisation of EU rules and monitoring progress towards supervisory convergence. It will take stock of what has been achieved in Q4 2021 and consider proposing measures for stronger supervisory coordination or direct supervision by the European Supervisory Authorities».