Kommisjonens foretar for tiden en åpen høring om et nytt rammeverk for bærekraftig bedriftsstyring. Høringsfristen er 8. oktober. Målet for det nye initiativet er å gi bedriftene en mulighet til å fokusere på langsiktig bærekraftig verdiskaping framfor kortsiktige fordeler. Rammeverket skal hjelpe bedriftene til å forvalte slike spørsmål bedre i egne aktiviteter og i verdikjedene, og omfatter blant annet miljø og klima, sosiale rettigheter og menneskerettigheter.

Høringen er knyttet til en foreløpig konsekvensanalyse utarbeidet av Kommisjonen. Her vises det til meddelelsen om Green Deal, handlingsplanen om sirkulær økonomi og strategiene om biodiversitet og Farm to Fork. Det vises også til EUs tiltak for økonomisk gjenreising etter Covid-19, og at ny forskning om pandemien peker på at bedrifter med bedre sosiale og miljømessige aktivitet var mer motstandsdyktige under krisen. Konsekvensanalysen er uklar på hvilke konkrete rettsakter som må endres, men at det kan innebære endringer av selskapsrettsdirektivet (2017/1132) og aksjonærrettighetsdirektivet (2007/36). Begge er tatt inn i EØS-avtalen. Kommisjonen arbeider også for tiden med en revisjon av direktivet om ikke-finansiell rapportering.

Sammen med høringen offentliggjorde Kommisjonen også rapporten Study on directors' duties and sustainable corporate governance. Den er skrevet av revisjonsfirmaet EY på oppdrag fra Kommisjonen. Studien legger vekt på aspekter som bidrar til kortsiktighet i selskapsrett og bedriftsledelse, blant annet styrets plikter, håndhevelse, godtgjørelse og sammensetning, samt bærekraft i forretningsstrategien og involvering av interessenter.

I høringen omtales også en annen rapport som er nært knyttet til arbeidet med bærekraftig bedriftsstyring: Study on due diligence requirements through the supply chain, publisert i februar i år. Studien viser blant annet at kun en av tre virksomheter i EU gjennomfører due diligence (tilbørlig aktsomhet også kalt selskapsgjennomgang på norsk) som tar hensyn til alle innvirkninger på menneskerettigheter og miljø. Den foreslår fire alternativer for regulering: ingen endring, nye frivillige retningslinjer, nye rapporteringskrav eller lovregulering. I det siste tilfellet diskuteres begrensninger blant annet knyttet til sektorer, størrelsen på bedriften og håndheving.

Europaparlamentet ønsker å komme med sine innspill til Kommisjonens arbeid, og arbeider for tiden med to egeninitierte rapporter: Bærekraftig bedriftsstyring og Due diligence og bedriftsansvar. Det er rettskomiteen (JURI) som har hovedansvar for rapportene, og utkast til rapporter ble lagt fram i september. JURI diskuterte 2. september det kommende lovforslaget med EU-kommissær Didier Reynders. Samme dag publiserte 26 bedrifter og organisasjoner et opprop hvor de oppfordrer Kommisjonen om å presentere et tverrsektorielt og bindende lovforslag for europeisk due diligence knyttet til menneskerettigheter og miljø. Oppropet er underskrevet av større selskaper som Adidas, Unilever og H&M, men også Den Svenska kyrkan og Etisk handel Norge.

Politico omtaler 17. september diskusjoner i Tyskland om en ny lovregulering siden frivillige tiltak ikke har ført fram. Det er stor politisk uenighet, blant annet om loven skal gjelde både store og små selskaper og om ansvarlige skal straffes eller bli bøtelagt. Ifølge Politico har Frankrike, Storbritannia og Nederland allerede lignende lover, selv om den nederlandske bare gjelder utvalgte næringer og dekker utelukkende barnearbeid, og den franske bare berører selskaper med mer enn 5000 arbeidere.