Europakommisjonen presenterte 11. november en meddelelse og tre forordningsforslag som skal modernisere eksisterende rammeverk for å møte alvorlige grensekryssende helsetrusler, og gi Det europeiske smittevernbyrået (ECDC) og EUs legemiddelbyrå (EMA) større innflytelse i forbindelse med kriseberedskap og -innsats.

Kommisjonen ønsker en sterkere koordinering på EU-nivå for å intensivere innsatsen mot covid-19 og stå bedre rustet mot fremtidige helsekriser. Målet er å unngå kaoset som oppstod ved oppstarten av pandemien i våres, da medlemsland konkurrerte med hverandre om medisinsk utstyr og hastestengte grenser. Kommisjonen ønsker sterkere EU-fullmakter til å overvåke og samordne innsatsen, og myndighet til å utstede formelle anbefalinger til EU-landene. Kommisjonens forslag endrer ikke EU-traktaten eller medlemslandenes kompetanse, og anbefalingene vil være ikke-bindende, skriver Politico.

Med helseberedskapspakken tar Kommisjonen de første skrittene mot utviklingen av en helseunion, noe som også ble varslet i kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale om unionens tilstand i september. EU-landene har så langt hatt stort nasjonalt handlingsrom på helseområdet, og det er sterk motstand blant medlemslandene mot å gi EU større myndighet, så det er usikkert hva som blir det endelige resultatet, skriver Sveriges Radio.

Regjeringen skriver 13. november at endringene kan få stor betydning for Norge: «De tre nye regelverksforslagene endrer regelverk som allerede er inntatt i EØS-avtalen, og de er som sådan EØS-relevante. En mer sentralisert tilnærming til helsekriserespons vil legge større føringer enn i dag for hvilke responstiltak norske helsemyndigheter kan iverksette. Samtidig vil en lik innføring av tiltak i hele EU/EØS kunne gjøre nasjonale myndigheters kommunikasjon med egne borgere enklere enn når nasjonale tiltak spriker sterkt».

I helseberedskapspakken ligger blant annet en ny mulighet for Kommisjonen til å erklære en offentlig helsekrise i Europa, uten å måtte vente på Verdens helseorganisasjon, med økt myndighet til å vedta tiltak som skal sikre folkehelsen og det indre markeds funksjon. Medlemslandene pålegges å utarbeide pandemiplaner, som Kommisjonen skal kunne stressteste og etterprøve. Kommisjonen ønsker å endre beslutningen om helsetrusler over landegrensene fra 2013 til en forordning, for å gi den mer rettslig tyngde. I forordningsforslaget åpnes det for deltagelse av EFTA-land i EU-initiativet Joint Procurement Agreements to procure medical countermeasures (JPA). Norge deltar i dag i JPA, etter at det ble signert en rammeavtale med EU 20. mars.

Kommisjonen foreslår å øke bemanningen til EU-byråene ECDC og EMA, og styrke kravene til deling av helsedata. Dagens varslingssystemer ønskes utvidet, samt økt felles innkjøp av medisiner og medisinsk utstyr. Kommisjonen vil også nedsette en innsatsstyrke som kan settes inn der hvor det oppstår helsekriser, både i EU og i tredjeland. Kommisjonen varsler at de kommer til å legge frem forslag til en ny EU-myndighet for helsekriseberedskap (Health Emergency Response Authority, HERA) i 2021: «Myndighedens opgave bliver at give EU og medlemsstaterne mulighed for at anvende de mest avancerede medicinske foranstaltninger og andre nødvendige foranstaltninger i tilfælde af en sundhedskrise ved at dække hele værdikæden, fra udvikling til distribution og anvendelse».

Politico har fått tilgang til et diskusjonsnotat fra Sverige, Nederland og Romania, publisert to dager før fremleggelsen av kriseberedskapspakken. I notatet står det at koronapandemien har vist at det er behov for en mer integrert krisehåndtering, og landene ber om at det vurderes å utvikle dagens krisehåndteringsmekanisme – Integrated Political Crisis Response (IPCR) – til en permanent rådsmekanisme. Landene etterlyser også bedre rutiner for deling av data og informasjon: «Coherent strategic crisis communication could increase the recognised benefit of coordination on EU level and provide more clarity to EU citizens. This should be an integral part of the crisis response and therefore also of the proposed Council mechanism».