Kommisjonen skal etter planene legge fram et forslag til nytt mandat for Europol 9. desember. Europols oppgave er å gi støtte til de nasjonale politimyndighetene gjennom innsamling, analyse og bearbeiding av informasjon om alvorlig kriminalitet. Formålet er å forebygge og bekjempe alvorlig grenseoverskridende kriminalitet. I en høring tidligere i år varslet Kommisjonen at de ønsker å se på Europols mulighet til å håndtere nettbasert og økonomisk kriminalitet, Europols prosedyrer for samarbeid med land utenfor EU, og bringe databeskyttelsesreglene i tråd med dagens EU-regler.

Etter terrorangrepene i Frankrike og Østerrike nylig, har europeisk politisamarbeid på nytt kommet høyt på dagsorden. I den felles erklæringen som EUs justisministre vedtok forrige uke, legges det vekt på at Europol må styrkes for å kunne støtte medlemslandene i forebygging av terror, blant annet ønsker justisministrene at:

• det nye Europol-mandatet får et sterkt juridisk grunnlag for håndtering av store datasett. Europol bør også involveres i arbeidet med å hindre at utenlandske terrorister krysser Schengens yttergrense. Europol bør «review relevant information disseminated by third countries, analyze it and - to the extent possible legally - to have the competent national authorities incorporate it into the SIS». SIS er den sentrale database for utveksling av informasjon I Schengen-samarbeidet.
• samarbeidet mellom de spesielle intervensjonsenhetene i EU-landene utvides, for eksempel som en del av ATLAS-nettverket. EU-landene kan be om bistand fra hverandres særskilte innsatsenheter i alvorlige krisesituasjoner, for eksempel gisselsituasjoner. I regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU i 2020 står det at regjeringen ønsker å knytte seg til det forbedrede samarbeidet mellom EU-landenes særlige innsatsenheter (Atlas-beslutningen).
• det legges til rette for grenseoverskridende utplassering av politibetjenter på grunnlag av gjensidig avtale. Dette er i tråd med Tysklands initiativ til et nytt europeisk politipartnerskap.

I oktober i år vedtok EUs justisministre en erklæring: Ten points on the future of Europol. EU-landene ønsker blant annet et tettere samarbeid med private aktører for å få tilgang til viktige data, og mener Europol må prioritere innovative teknologier som kunstig intelligens og kryptering. Punkt ni handler om informasjonsdeling med tredjeland. Her pekes det på at de bilaterale avtalene med tredjeland er et «viktig fundament for vellykkede partnerskap og effektivt samarbeid». Samtidig må mer effektive mekanismer for utveksling av informasjon på plass, og det må sikres et høyt nivå av databeskyttelse. Justisministrene understreker at de er sikre på at man vil finne en løsning for begge disse utfordringene når nye Europol-regler skal vedtas, og at man dermed vil «overvinne dagens stillstand».

Norge er blant landene som Europol har bilaterale avtaler med. Den norske avtalen gir adgang til et praktisk samarbeid mellom norsk politi og Europol, blant annet gjennom utveksling av informasjon og ved at Norge har en politisambandsmann i Europol. Danmark gikk ut av Europol i 2015 og inngikk en ny avtale i 2017, som er mer omfattende enn Norges avtale. Danmark trenger ikke begrunne hvorfor de trenger opplysningene når de skal søke i Europols informasjonsdatabase (EIS), og Europol sender automatisk opplysninger til Danmark som vurderes å ha særlig betydning for landet. I tillegg har Danmark observatørstatus (uten stemmerett) i Europols styre. På samme måte som Norge, kan ikke Danmark benytte den nye muligheten QUEST, som betyr at politi i feltet kan søke direkte i Europols baser.

Da Danmark inngikk Europol-avtalen ble regjeringen og partiene i Folketinget enige om at regjeringen skulle følge utviklingen i Europol og framlegge en årlig rapport til Folketinget med en påfølgende debatt. I rapporten som ble lagt fram 26. oktober understrekes det at avtalen fungerer godt, men at manglende dansk tilgang til QUEST betyr en vesentlig begrensning i dansk politis mulighet til å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, sammenlignet med politiet i de øvrige EU-landene.

På et skriftlig spørsmål i Folketinget om Danmark vil samarbeide med Norge for å sikre bedre tilgang til Europols registre, svarer justisminister Nick Hækkerup at dette ikke er aktuelt: «Jeg arbejder selvfølgelig hver dag for at sikre, at dansk politi har de bedste muligheder for at bekæmpe kriminalitet, men det er ikke min vurdering, at en alliance med Norge – der som ovenfor nævnt end ikke er medlem af EU – vil kunne ændre den danske tilknytning til Europol, herunder en direkte dansk adgang til EIS».

I en ny artikkel om Storbritannias tilknytning til EUs justissamarbeid og Europol etter brexit, skriver Camino Mortera-Martinez, Centre for European Reform, at det er sannsynlig at EU og Storbritannia vil bli enige om en avtale om Europol og om utlevering av mistenkte personer, men at utveksling av data kan være et større problem. En bilateral Europol-avtale, som den norske, vil være uproblematisk, og den danske modellen kan også vurderes. Det er imidlertid sannsynlig at heller ikke Storbritannia vil få tilgang til QUEST, mener Mortera-Martinez. Når det gjelder utlevering av personer framheves Norges avtale om arrestordre som en god løsning.

I tillegg til forslaget til et nytt mandat for Europol, vil Kommisjonen den 9. desember også legge fram en handlingsplan for å bekjempe terrorisme. Ifølge Agence Europe kan det være snakk om endringer i PSI-direktivet og Prüm-avtalen. PSI-direktivet handler om gjenbruk av offentlige data, og forslag til endringer skal dreie seg om innsamling av passasjerdata. Endringer i Prüm-avtalen skal være knyttet til utveksling av DNA og fingeravtrykk. Norge undertegnet en avtale med EU om å delta i Prüm-samarbeidet i 2009. Ifølge Lovdata skal den tre i kraft 1. desember 2020.