Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

EØS-samarbeidet og handel med landbruksvarer

Dialogen mellom EU og Norge om videre liberalisering av handelen med landbruksprodukter har vært en gjenganger på møtene i EØS-rådet. I dagens møte står også temaet på dagsorden. Forrige uke publiserte Europakommisjonen sin årlige handelsrapport. Her omtales uenigheten mellom EU og Norge om både handel med bearbeidede produkter og om geografiske indikatorer.

EØS-rådet møtes to ganger i året og er det øverste politiske organet i EØS-samarbeide. I dagens møte er handel med landbruksvarer ett av flere tema på dagsorden. I konklusjonene fra forrige møte, i mai 2020, står det at man oppfordrer partene til å fortsette dialogen om videre liberalisering av handelen med landbruksprodukter. Det gjelder både protokoll 3 (bearbeidede landbruksprodukter) og artikkel 19 (om handel med landbruksvarer) i EØS-avtalen.

Handelen med landbruksprodukter mellom EU og Norge har ifølge den årlige handelsrapporten fra Europakommisjonen nådde nesten 5 mrd. euro i 2019, med et tydelig handelsoverskudd for EU, som eksporterer mer enn åtte ganger verdien av landbruksvarer den importerer fra Norge. Handelen har økt betraktelig siden 2009. I rapporten står følgende om videre liberalisering av handelen med bearbeidede produkter: «The review of the trade regime for processed agricultural products remains an open issue. It was raised in the joint committee in 2019 in an effort to address the high customs tariffs that hinder EU exports of some processed agricultural products to Norway». Ifølge et arbeidsdokument knyttet til den årlige handelsrapporten mente Norge at formålet med protokoll 3 ikke er liberalisering men heller etablering av like vilkår, og ønsket ikke å endre protokollen. Uenigheten førte til at det bare ble foretatt enkelte tekniske endringer.  

EU-siden har i tidligere møter i EØS-rådet også beklaget at forhandlingene mellom Norge og EU om geografiske indikatorer har stoppet opp. I arbeidsdokumentet knyttet til handelsrapporten viser Kommisjonen til at forhandlingene, som startet opp i 2013, ble suspendert av Norge i 2016.  I EUs rådskonklusjoner fra desember 2018, ber EUs medlemsland Norge om å «resume the negotiations on the protection of geographical indications, which is an important element of international trade in agricultural products and foodstuffs». I fellesarbeidsgruppen om bearbeidede landbruksprodukter oppfordret Kommisjonen Norge i november 2019 å vurdere å ta opp igjen forhandlingene. Den norske delegasjonen skal ifølge Kommisjonen ha forklart at den ville konsulterer med relevante myndigheter om muligheten for å gjenoppta forhandlingene.

Når det gjelder handel mellom EU og Norge mer generelt, så skriver Kommisjonens i sin handelsrapport at den bilaterale handelen i 2019 representerte 106 mrd. euro, en nedgang på 5 prosent sammenlignet med 2018, hovedsakelig forårsaket av en nedgang på 16,5 prosent i eksporten av norsk olje til EU. Eksporten fra Norge til EU-27 gikk ned med 11 prosent, mens EU-27s eksport til Norge gikk opp med 3 prosent. Nedgangen i Norges eksport til EU og Storbritannia exit fra EU, betyr at Norge i 2019 gikk fra å være EUs sjette største til EUs åttende største handelspartner. Norge er også EUs åttende største handelspartner på tjenester, med 40 mrd. euro handel mellom de to i 2019. Norge eksporterte til EU for 14 mrd. og EU eksporterte til Norge for 26 mrd. Dette handelsoverskuddet for EU på tjenester har vært relativt stabilt de siste fem årene.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 18.11.2020 11:20
: