Forslaget om endring av direktiv 2006/1/EF om bruk av utleiekjøretøy uten sjåfør til godstransport ble lagt fram i mai 2017, som en del av den såkalte mobilitetspakken. Formålet er å skape like vilkår for godstransport på vei i EU. Forslaget utvider anvendelsesområdet fra kun å gjelde internasjonal trafikk mellom medlemslandene, til også å gjelde nasjonal kjøring og kabotasjekjøring. For Norge betyr dette at et transportfirma kan leie kjøretøy fra et annet EU EØS-land til bruk i godstransport i Norge. Forslaget omfatter alle kjøretøy som benyttes til godstransport, også varebiler. Det åpnes for at et land kan tidsbegrense bruk av utleiekjøretøy på sitt område, dersom det er leid inn av en bedrift som er etablert i et annet medlemsland. Begrensningen er på fire måneder per år.

Medlemslandene behandlet forslaget sist gang på rådsmøtet i juni 2019. Til møtet hadde det rumenske formannskapet lagt fram en statusrapport og et kompromissforslag. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget er det flertall i Rådet for å slette forslaget om å tidsbegrense leieforholdet til fire måneder. Imidlertid er det tatt inn et punkt om at landene skal være forpliktet til å sikre at informasjon om et utleiekjøretøy registreres i det nasjonale registret. I kompromissforslaget åpnes det for at medlemslandene får ytterligere mulighet til å begrense egne transportbedrifters adgang til å bruke utleiekjøretøy registrert i et annet medlemsland. Bruken kan begrenses til 30 sammenhengende dager og antall kjøretøy kan begrenses til 25 prosent av bedriftens samlede flåte. I tillegg kan man unnta utleiekjøretøy under 3,5 tonn dersom de brukes i firmatransport. Ifølge Agence Europe er det et «grått område» i kompromissteksten, ved at den ikke omhandler situasjoner hvor et firma i land A leier et kjøretøy registrert i land B og bruker det på territoriet til land C.

Mandag denne uken var det et møte i Rådets arbeidsgruppe for landtransport. Her ble hvert enkelt medlemsland bedt om å redegjøre for om de har endret posisjon siden rådsmøtet i juni 2019. Dagen etter la det kroatiske formannskapet fram et nytt forslag til kompromisstekst. Det er unntatt offentlighet.

Europaparlamentet vedtok sin posisjon i januar 2019, med 340 stemmer for, 316 mot og 38 avholdende. Ifølge det danske notatet ligger vedtaket tett opp til kompromissforslaget som ble diskutert i Rådet i juni 2019. Parlamentet ønsker imidlertid å utvide 30 dagers perioden nevnt overfor til 4 måneder, og at plikten til å utveksle informasjon styrkes ytterligere.

Flere av begrensningene til Kommisjonens opprinnelige forslag har bakgrunn i at mange land er bekymret for inntektene til staten. Det gjelder også Norge. I EØS-notatet står det at Finansdepartementet mener forslaget kan ha betydning for vektårsavgiften, årsavgiften og engangsavgiften, og dermed medføre bortfall av statsinntekter. Siden skatte- og avgiftspolitikk ikke er en del av EØS-avtalen, bør EØS-relevansen vurderes dersom forslaget til direktiv vedtas, står det i EØS-notatet.

Den danske regjeringen er også bekymret for bortfall av avgifter. De mener det kan forventes at danske bedrifter leaser og leier kjøretøy i de EU-landene hvor det er mest fordelaktig. Dette omtales som «utflagging» av kjøretøy. Den danske regjeringen mener at kompromissforslaget fra juni 2019 vil begrense muligheten og insitamentene for en mer systematisk «utflagging», og at dette vil føre til at de statsfinansielle konsekvensene blir mindre.

Både i EØS-notatet og i det danske notatet vises det til at endringen av direktivet kan påvirke kontrollen med og etterlevelsen av kabotasjereglene. Det skyldes at politiet må bruke mer tid på å skille ut kontrollobjektene. Den danske regjeringen og et bredt flertall i Folketinget inngikk i går en avtale om minstelønn til alle sjåfører i gods- eller busstrafikk. Utenlandske sjåfører skal i framtiden også registrere seg i et nytt register. Norge har hatt minstelønn på kabotasje og kombinert transport siden 2015, men har ikke et tilsvarende register.