Saken gjelder et forslag fra Europakommisjonen fra 2017 om et direktiv som endrer systemet for meldeplikt. Det innebærer at statlige og lokale myndigheter må melde fra til EU om utkast til nye nasjonale regler som er knyttet til tjenestedirektivet. Det skal skje minst tre måneder før de vedtas. I dag gjelder meldeplikten etter at reglene er vedtatt. Det åpnes for at Kommisjonen kan gjøre vedtak dersom de mener de nasjonale reglene er i strid med tjenestedirektivet, og kreve at de oppheves eller ikke blir vedtatt. For Norge vil det være EFTAs overvåkingsmyndighet ESA som får denne rollen. Forslaget er omstridt og forhandlingene mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen (trilog) har stoppet opp.

EØS EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte vedtok like før nyttår en uttalelse hvor de oppfordrer Rådet og Parlamentet om å avvise forslaget. De mener den foreslåtte meldeplikten griper inn i den lokale beslutningsprosessen, og at man bør finne alternative måter å håndtere dette på. De stiller spørsmål ved behovet for endringene siden nasjonale domstoler, konkurransemyndigheter og ESA allerede kan kontrollere ulovlige begrensninger. De oppfordrer EØS EFTA-landene om å arbeide for en løsning som ikke fører til økte administrative byrder på lokalt og regionalt nivå.

Norge, Island og Liechtenstein mener imidlertid at det er viktig at det foreslåtte direktivet om meldeplikt vedtas. Det kom fram i en EØS EFTA-kommentar i februar 2019. Et sentralt spørsmål i sluttforhandlingene i EU er Kommisjonens kompetanse til å gjøre vedtak om nasjonal lovgiving som er meldt inn, jfr. tjenestedirektivets artikkel 15 (7), andre ledd. I innspillet oppfordrer EØS EFTA-landene EU-institusjonene til å inngå et kompromiss, og om nødvendig endre eller slette henvisningen til «vedtak» i denne artikkelen.

I et brev 6. januar i år advarer Business Europe mot et slik kompromiss hvor man vanner ut tjenestedirektivet: «we support maintaining the Commission decision powers in the proposal for effective enforcement and making no concessions on notification obligation exemptions requested by some Member States. Otherwise, no deal is a better option than the EU watering down the Services Directive through this proposal».

Regjeringens EØS-notat, oppdatert i november 2019, viser til at gjennomføringen av direktivet om meldeplikt trolig vil medføre endringer i EØS-høringsloven. Det forventes ikke å ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Videre står det at: «Kravet om at regler skal meldes tre måneder før de vedtas har en parallell i nasjonale krav i utredningsinstruksen om offentlig høring av forslag til nytt eller endret regelverk. EØS-høring vil således kunne foretas samtidig som nasjonal høring». Les mer om direktivforslaget og status for behandlingen på Europaparlamentets nettsted.