EØS EFTA-landene publiserte en kommentar 16. desember i tilknytning til de kommende trilog-forhandlingene. I innspillet støtter de innføringen av en minimumharmonisering, siden det vil forenkle tilpasningen av gjeldende oppreisningsmekanismer. EØS EFTA-landene er generelt positive til Rådets posisjon, også vedtaket om å skille mellom nasjonale og grensekryssende saker, men ønsker at flere bestemmelser skal overlates til medlemslandene. EØS EFTA-landene er blant annet uenige i Rådets vedtak om at forbrukere kun skal bære saksomkostninger i unntakstilfeller, og mener det bør være opp til medlemslandene å bestemme i hvilken grad dette skal belastes forbrukere, eller at det innføres en mekanisme som avklarer et maksimumsbeløp. EØS EFTA-landene stiller også spørsmål ved den delen av direktivet som omhandler selgers informasjonsplikt til forbrukere når en beslutning er fattet, og mener hvem som bør bære disse kostnadene sannsynligvis vil variere fra sak til sak.

Direktivforslaget om beskyttelse av forbrukernes kollektive interesser er ett av to direktiv i Kommisjonens pakke A New Deal for Consumers som ble lagt frem i april 2018. Forslaget skal blant annet lette klageadgangen for forbrukere i tilfeller hvor mange er offer for samme rettighetsovertredelse, ved at de kan representeres av kvalifiserte, ideelle organisasjoner. Rådets posisjon ble avklart i slutten av november, hvor det blant annet ble vedtatt å skille mellom nasjonale og grenseoverskridende saker, noe som innebærer at medlemslandene kan beholde eksisterende oppreisningsmekanismer og at direktivet kun vil omfatte grensekryssende tilfeller. Europaparlamentets posisjon ble vedtatt i plenum i mars 2019, og i forrige uke ble det gitt formelt klarsignal til å starte forhandlinger med Rådet og Kommisjonen. 

Ifølge regjeringens EØS-notat bygger Parlamentets forhandlingsmandat blant annet på prinsippet om at direktivet ikke skal erstatte mekanismer som allerede er etablert i medlemsland, men styrke forbrukervernet i de 9 landene som ikke har et system for kollektive forbrukersøksmål. Det har vært delte meninger om forslaget blant norske høringsinstanser, i tråd med reaksjoner fra enkelte EU-land og i Parlamentet. Høringsinstansene har blant annet reagert på at administrative myndigheter kan få kompetanse til å avgjøre gruppesøksmål, noe de påpeker vil være fremmed for norsk rett. Ifølge regjeringen inneholder det opprinnelige forslaget flere kontroversielle elementer, blant annet knyttet til fordeling av midler, men «disse elementene vil neppe inngå i rettsakten som blir vedtatt, gitt Parlamentets og Rådets holdning».

Det første trilog-møtet mellom Parlamentet, Rådet og Kommisjonen ble avholdt 14. januar, med mål om å komme til enighet i løpet av den kroatiske formannskapsperioden. Ifølge Politico er det ventet å bli utfordrende forhandlinger grunnet Rådet og Parlamentets ulike posisjoner.