Fremleggelsen av retningslinjene er en del av en koordinert respons fra EUs side for å takle den pågående og gjennomgripende COVID-19-situasjonen. Kommisjonen fremhever at det økonomiske sjokket viruset har medført, har ført til at det er en økt potensiell risiko for utenlandske overtakelser av strategisk viktige næringer i Europa. Det er derfor viktig at EU-regelverket sikrer beskyttelse av strategiske interesser dersom slike blir truet av investeringer fra tredjeland. 

Ifølge Agence Europe har EU fått en brutal oppvåkning i kjølvannet av pandemien. En av de første leksjonene i helsekrisen EU nå opplever, er unionens enorme avhengighet av globale verdikjeder, herunder især Kina. Denne avhengigheten har fremhevet sårbarheten i strategisk viktige sektorer. Fremst blant disse er medisinsk utstyr, beslektede og beskyttede næringer, bioteknologi, infrastruktur og medisinsk forskning, inkludert utvikling av vaksiner. Europakommisjonen har derfor gitt veiledning til medlemslandene, og bedt dem om å være mer årvåkne når det gjelder å ivareta viktige europeiske virksomheter og verdier. Europakommisjonen oppfordrer medlemslandene til å bruke «all available tools at EU and national level» for å styrke gjennomgangen av utenlandske direkteinvesteringer. Formålet er å vurdere hvilke behov EU har, slik at disse utenlandske investeringene ikke påvirker EUs evne til å dekke helsebehovene til innbyggerne.

Retningslinjene er knyttet til EU-forordning 2019/452 om screening av utenlandske investeringer. Den skal gjelde fullt ut fra oktober 2020. Hittil har nasjonale mekanismer for systematisk gjennomgang av slike investeringer allerede blitt etablert i 14 medlemsland. Europakommisjonen oppfordrer de resterende medlemslandene til også å opprette omfattende filtreringsmekanismer. Svenske Aftonbladet rapporterer at partiet Moderaterna oppfordrer den svenske regjeringen til omgående å gjøre det mulig å kunne blokkere utenlandske direkteinvesteringer i svenske virksomheter egnet til å true sikkerheten i landet. Ifølge Moderaternas leder, Ulf Kristersson, er det ikke bare Kina som utgjør en trussel: «Det finns stora summor från till exempel Ryssland som investeras runt om i världen som också kan vara ganska ljusskygga pengar. Man måste ha en mindre naiv syn på utländska investeringar, att de inte för med sig några risker i den svenska ekonomin, för det tror jag att de gör».

EUs konkurransekommissær, Margrethe Vestager, uttaler til Financial Times 12. april at hun ikke vil ha noen innsigelser mot at EU-land opptrer som markedsaktører gjennom å kjøpe andeler i nasjonale virksomheter for å avverge trusselen om kinesisk overtagelse. Videre at europeiske selskaper i lang tid har vært i kinesiske rivalers søkelys, men at den kraftige økonomiske nedgangen forårsaket av koronavirusutbruddet - og det påfølgende bratte fallet i aksjekursene i hele EU - har økt potensialet for oppkjøp fra tredjeland. Vestager understreker viktigheten av at man er klar over den reelle risikoen for at sårbare virksomheter kan være gjenstand for utenlandsk overtagelse. Den akutte situasjonen som har oppstått som følge av viruset, bare understreker dette problemet. Den beste metoden å imøtegå denne trusselen på, er ifølge Vestager å utarbeide avskrekkende regelverk, og ikke panikkartede handlinger.

Forordning 2019/452 er hjemlet i EUs felles handelspolitikk, ikke i det indre marked, og er dermed ikke merket som EØS-relevant. Direktør i NUPI, Ulf Sverdrup, har ment at Norge bør knytte seg opp til den nye mekanismen. Selv om den formelt ikke vil være EØS-relevant mener han den kan få betydelige konsekvenser for det indre marked og for Norge.