I tråd med FNs bærekraftsmål om at man innen 2020 skal forby visse former for fiskerisubsidier som fører til overforbruk av havressursene, pågår det for tiden forhandlinger om regulering av fiskerisubsidier i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Utarmingen av verdens havressurser har vært knyttet til statlige subsidier til fiskere for blant annet drivstoff og redskaper, noe som kan føre til overkapasitet og overfiske.

«WTO fungerer fortsatt, til tross for krisen i ankeorganet. Regelverket følges i de aller fleste tilfeller, og det pågår flere forhandlingsprosesser. Det viktigste gjelder å forby og begrense visse fiskerisubsidier i tråd med FNs bærekraftsmål. Disse forhandlingene er viktige også for bærekraftig havforvaltning og for å vise at forhandlingsfunksjonene i WTO kan levere resultater som omfatter alle WTO-medlemmene. Målsettingen er å sluttføre forhandlingene til WTOs neste ministerkonferanse, som skjer i Kasakhstan i juni».

Dette sa utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide på møtet i Europautvalget 4. februar. 35 av WTOs medlemsland, inkludert USA, EU, Kina, Norge og Sveits, har understreket behovet for en multilateral avtale på fiskerisubsidier, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget 4. februar . Ifølge Politico har EUs nye handelskommisær, Phil Hogan, fremhevet nødvendigheten av en omfattende avtale for å fjerne så mye subsidier som mulig knyttet til uregulert og urapportert fiske. Han etterlyser i tillegg en avtale på subsidier knyttet til overkapasitet og overfiske, men understreker at fokuset må være på «what matters – harmful subsidies». Han uttaler videre at «We don`t want to prohibit all subsidies, just the ones that contribute to overcapacity and overfishing. Those that remain have to have a positive or at least neutral impact».

Ifølge Politico skal imidlertid flere EU-land, visstnok ledet an av blant annet Frankrike og Spania i tillegg til Europaparlamentet, presse på for å beholde mange av dagens subsidier. De ønsker også å sikre nye subsidier i forbindelse med de interne EU-forhandlingene om det såkalte European Maritime and Fisheries Fund. Politico stiller spørsmål ved om dette vil kunne utfordre Kommisjonens mer generelle holdning mot subsidier i WTO og om de pågående interne forhandlingene i EU vil kunne påvirke EUs holdning i forhandlingene om fiskerisubsidier i WTO.

I mellomtiden har Canada lagt frem et nytt forslag i forhandlingene om fiskerisubsidier i WTO. Dette ble først diskutert i Genève i januar.

Den seneste forhandlingsrunden fant sted 3.-7. februar i Genéve, hvor også EU la frem et revidert forslag om fiskerisubsidier hos WTO. Det europeiske forslaget, som er støttet av Japan, Sør-Korea og Taiwan, tar sikte på å «utvise fleksibilitet for å finne et kompromiss i tide», ifølge EU. Ifølge Agence Europe foreslås det å gi utviklingsland mer tid til å tilbakekalle noen av sine subsidier etter differensierte frister fra 2022, 2024 eller 2026 i henhold til spesifikke og demonstrerte behov til utviklingsland og såkalte LDC-land (least developed countries). EU foreslår også strengere definisjonskriterier for såkalte «positive» subsidier for helse og sikkerhet, forskning og katastrofegjenoppretting. Unntak for utviklingsland er en av flere hovedkonfliktlinjer i forhandlingene. EU ønsker å nyansere mellom «gode» og «dårlige» subsidier. «We want to prohibit subsidies that are harmful or contribute to illegal fishing while at the same time allowing for subsidies that are not harmful», uttaler EUs WTO-ambassadør João Aguiar Machado til Politico. De selverklærte «høyambisjonslandene» USA, sammen med land som Australia, New Zealand og Brasil, er uenige i denne tilnærmingen. De mener at EUs forslag om målrettet å avdekke ulovlig fiske er en lavthengende frukt, og at Europa kun søker å beskytte sine berørte lokalsamfunn. Mistanken blir ikke mindre ved at blokken som har fremlagt forslaget består av land som i stor grad subsidierer sine fiskerier. Disse landene ønsker å innføre et samlet «tak» på subsidier som kan reduseres over tid. 

En annen konfliktlinje dreier seg om landet med verdens største fiskeflåte, nemlig Kina. Ifølge Politicos kilder vil det være avgjørende å se hvordan det asiatiske kraftsenteret håndteres i de kommende forhandlingene. Kina anses fremdeles som utviklingsland i WTO, noe som innebærer at de nyter godt av visse handelsmessige særregler. Dette gjelder også andre såkalte «emerging markets». USA er imidlertid i opposisjon til denne klassifiseringen. Dersom WTO bestemmer at Kina og andre ikke skal innrømmes samme særregler som andre utviklingsland, kan det få politiske implikasjoner i form av en styrking av USAs argument om at disse landenes status som utviklingsland må endres. Et forbud om fiskerisubsidier vil samtidig få mye mindre innvirkning på de globale havressursene dersom land med store fiskeflåter, som Kina og Indonesia, unntas de strengeste kravene på grunn av deres utviklingsstatus.

WTOs håp er at en omforent avtale vil gjenreise tilliten til det multilaterale handelssystemet, som har vært under sterkt press de senere årene.

Vi vet ikke hvordan norske myndigheter stiller seg til de fremlagte forslagene. Ett er imidlertid sikkert; forhandlingene kommer ikke til å bli enkle. Utenriksministeren betonte i så måte at: «Det er risiko for at de substansielle resultatene fra denne konferansen kan være magre. Risikoen for at konferansen blir konfliktfylt, er også i høyeste grad til stede. I tillegg til forhandlingene om fiskerisubsidier bør vi fram til ministerkonferansen også se framskritt i de forskjellige plurilaterale prosessene, dvs. prosesser der mange – men ikke alle medlemmene – deltar. Blant disse forhandlingene er e-handel viktigst for oss».