Kommisjonen la 5. februar frem et forslag som skal fremme EU-tiltredelsesprosessen, ved å gjøre den mer «troverdig, dynamisk og forutsigelig med en sterkere politisk styring». EUs utvidelseskommissær Olivér Várhelyi sa ved fremleggelsen at han håpet forslaget ville  fjerne motstanden mot å åpne medlemskapsforhandlinger med Albania og Nord-Makedonia, før toppmøtet om Vest-Balkan i Zagreb i begynnelsen av mai: «The purpose of the proposal is to re-establish a credible EU perspective for the Western Balkans … This is a geostrategic investment we all need to make, we hope member states will be partners in this».

Forslaget innebærer ikke at kravene til å bli EU-medlem endrer seg, men det vil bli lagt mer vekt på rettsstatsprinsipper i kandidatlandene. Kommisjonen foreslår å gruppere de 35 forhandlingskapitlene i seks tematiske bolker, hvorav ingen av bolkene skal kunne avsluttes før det er gjort tilstrekkelig fremgang knyttet til rettsstatsprinsippene. Kommisjonen vil gi klarere og mer forutsigbare signaler for hva som forventes av kandidatlandene i forskjellige stadier av prosessen, og belønne positiv utvikling med konkrete insitamenter: «Disse incitamenter kan bl.a. være fremskyndet integration og "indfasning" i individuelle EU-politikker, EU-markeder og EU-programmer — idet der sikres lige vilkår — såvel som øget finansiering og større investeringer. Jo større fremskridt kandidaterne gør med hensyn til deres reformer, jo længere vil de komme i processen».

Det skal samtidig bli lettere for EU å stanse medlemskapsforhandlingene hvis kandidatland beveger seg i en retning som ikke harmoniserer med de felles verdiene, spesielt når det kommer til rettsstatsprinsippene. En slik suspensjonen kan foreslås av Kommisjonen eller et medlemsland, og vil avgjøres av medlemslandene i Rådet. Ifølge Kommisjonen trenger tiltredelsesprosessen en sterkere politisk styring og engasjement på høyeste nivå, og de foreslår derfor regelmessige toppmøter mellom EU og landene på Vest-Balkan, og mer intensiv kontakt på ministernivå. Kommisjonen foreslår også at medlemslandene blir mer systematisk involvert i overvåking og evaluering av tiltredelsesprosessen, for å forhindre ulike meninger på EU-siden.

Franske myndigheter har uttalt seg positivt til forslaget, som inneholder mange av de samme elementene som de la frem i et innspill i fjor, uten å avklare om det er nok til at de støtter oppstart av medlemskapsforhandlinger med Nord-Makedonia og Albania. Frankrike har tidligere (sammen med Danmark og Nederland) blokkert medlemskapsforhandlinger, blant annet fordi de mener at nye medlemslands forpliktelser til å bli mer demokratiske stopper opp eller går langsommere etter at de har blitt medlemmer av unionen.

Ifølge regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU for 2020, som ble lagt frem 11. februar, vil Norge «videreføre støtten til europeiske land som ønsker tilnærming til EU og Nato. Dette gjelder særlig landene som har søkt medlemskap i EU og landene øst i Europa som har inngått assosieringsavtaler med EU. Regjeringen støtter EUs utvidelsespolitikk, som stiller krav til, og støtter opp under, nødvendige reformer i kandidatlandene».