EUs vanndirektiv skal sikre god tilstand i overflatevann og grunnvann, og er i Norge gjennomført i vannforskriften. Den pålegger vannregionene å utarbeide seksårige forvaltningsplaner. Dagens planer går ut i 2021, og norske myndigheter har startet arbeidet med å revurdere og oppdatere planene, slik at nye planer skal være klare til å gjennomføres for 2022 til 2027.

Kommisjonen publiserte sin evaluering (Fitness Check) 19. desember 2019. Den konkluderer med at direktivet i hovedsak lever opp til formålet. Kommisjonen mener derfor at det ikke er behov for å endre direktivet. Det er også i tilstrekkelig grad i stand til å møte nye krav knyttet til klimaendring og nye forurensinger som mikroplast og legemidler. Kommisjonen mener at det ikke er selve direktivet, men medlemslandenes mangelfulle gjennomføring som er til hinder for en måloppnåelse. Gjennomføringen er vesentlig forsinket. Mindre enn halvparten av vannforekomstene har oppnådd «god tilstand», selv om dette ifølge direktivet skulle vært oppnådd allerede i 2015. For mer informasjon, se det norsk sammendraget av evalueringsrapporten på vannportalen.no.

Euractiv omtaler et brev fra BusinessEurope til det kroatiske formannskapet i slutten av februar. BusinessEurope, som er paraplyorganisasjonen for europeiske arbeidsgiverorganisasjoner, mener direktivet må endres for å være i tråd med ambisjonene i European Green Deal. En streng regulering av vannforekomstene vil kunne hindre nødvendige klimaprosjekter, siden forordningen stiller krav om at ingen byggeprosjekter skal forringe vannkvaliteten i det omkringliggende vannet. Ifølge Politico har gruve og vannkraftselskaper tidligere presset på for at direktivet må revideres. Franske kraftselskap viser også til behovet for ren energi og klimaomstilling, og ønsker derfor mer fleksibilitet og at man ser på dagens metoder for å vurdere status for vannforekomster. Birdlife Europe kritiserer industrien for: «using weasel words to hide its demand to destroy EU water protection law to make life easier for polluters». I forbindelse med den offentlige høringen om evalueringen av vanndirektivet undertegnet 375 000 personer et erklæring hvor de ber Kommisjonen om å ikke endre direktivet.

EUs energiministre diskuterte evalueringsrapporten på rådsmøtet 5. mars. Målet var å utveksle synspunkter. Ifølge den danske regjeringens notat til Folketinget var det ventet en generell støtte til Kommisjonens konklusjon om at det ikke er behov for en revisjon av direktivet. Det var videre ventet at flere land ville peke på utfordringer med å nå målene innen 2027 og usikkerhet knyttet til perioden etter 2027. Den danske regjeringen mener det er behov for forbedringer på kjemikalieområdet, noe som også Kommisjonen har framhevet.

Den svenske regjeringen er mer kritisk, og mener det er for tidlig å slå fast om direktivet er effektivt eller ikke. Direktivet kan komme til å hindre den omstillingen som kreves for å møte klimaendringene, mener den svenske regjeringen, og påpeker at det ikke kommer fram av evalueringen om direktivet er fleksibelt nok. Det finnes derfor en potensiell målkonflikt når nødvendige tiltak knyttet til klimaomstillingen kan komme til å innebære en forverring av lokale vannforekomster. Sverige mener at det kan være svært vanskelig å nå direktivets mål innen 2027, og ber Kommisjonen om en rask avklaring av den rettslige situasjonen etter 2027.