Det er Socialdemokratenes forsvarspolitiske talsmann, Bjarne Laustsen, som har reist en debatt om man kan gå bort fra kravet om obligatorisk EU-anbud. Han har stilt en rekke spørsmål til forsvarsminister Trine Bramsen (S). I ett av spørsmålene vises det til at flere EU land som Frankrike, Tyskland, Spania og Italia stort sett foretar alle forsvarsmaterielle innkjøp nasjonalt hos egne bedrifter. Laustsen viser til en oversikt fra SIPRI. Han spør også om forsvarsministeren vil foreta en nabosjekk for å få vite hvordan andre EU- og NATO-land tilrettelegger for anskaffelse av forsvarsmateriell.

Forsvarsminister Trine Bramsen har foreløpig ikke svart på spørsmålene, men uttaler til Altinget.dk at hun prinsipielt støtter opp om partifelle Bjarne Laustsen idé om å sette i gang byggingen av de fem skipene. Bramsen viser til at det ikke er snakk om rene militære skip, men skip som skal brukes til flere formål, blant annet havmiljø. Hun påpeker at det må gjøres innenfor lovens rammer, ellers kan man risikere bøter: «Det er let at tale om, at nu skal vi bare omgå EU's udbudsregler. Men det er det altså ikke i praksis, og vi skal gøre det inden for lovens rammer. Derfor kan vi ikke bare lige igangsætte byggeriet af de her skibe, før vi har juraen og lovgivningen på plads. Ellers ender det med at blive meget dyrere på den lange bane. Penge, vi skulle have brugt på at understøtte dansk erhvervsliv, ender vi med at betale i bod».

Forsvarsministeren får støtte fra De Konservative, som også gjør oppmerksom på at man risikerer en bot, og at Europakommisjonen ikke alltid lar landene slippe unna med å bruke unntaksbestemmelsen i EU-traktaten. Dansk Folkeparti støtter forslaget fra Bjarne Laustsen, og mener at bare det som ikke kan produseres nasjonalt skal på EU-anbud. Samtidig presiserer partiet at det i stor grad vil være snakk om sluttmonteringen, og at det ikke handler om avanserte våpensystemer og enkeltkomponenter.

Forsvarsanskaffelsesdirektivet ble vedtatt i EU i 2009 og tatt inn i EØS-avtalen i 2013. Målet er et mer åpent felleseuropeisk marked for anskaffelse av forsvars- og sikkerhetsmateriell. Unntaksbestemmelsen i EU-traktaten, artikkel 346 om beskyttelse av vesentlige sikkerhetsinteresser, tilsvarer i stor grad EØS-avtalens artikkel 123.

Da direktivet ble tatt inn i EØS-avtalen var regjeringen blant annet bekymret for muligheten til fortsatt å bruke gjennkjøpsavtaler for å sikre norsk forsvarsindustri markedsadgang til lukkede, nasjonale markeder. Da direktivet ble evaluert i 2016 var konklusjonen at det har bidratt til å åpne det indre markedet for forsvarsmateriell, men at det er behov for langt større framskritt. Kommisjonen påpekte at den overvåker nøye hvordan landene praktiserer regelverket. I Stortingets europautvalg i februar i år sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at «Regjeringen vil følge Kommisjonens arbeid med fortolkning av EUs forsvars- og sikkerhetsanskaffelsesdirektiv». I tillegg vil regjeringen også være oppmerksom på eventuelle initiativ fra Kommisjonen i forbindelse med etablering av Det Europeiske Forsvarsfondet (EDF), som vil kunne få betydning for praktiseringen av direktivet.