Europakommisjonen har lenge varslet at det vil bli lagt frem en pakke med lovforslag, Digital Services Act (DSA), som inkluderer en gjennomgang av dagens tjue år gamle direktiv om elektronisk handel, og som blant annet vil omfatte regulering av hvordan teknologiselskaper overvåker innhold på sine plattformer. I den overordnede digitale strategien som ble presentert i februar, skriver Kommisjonen «What is illegal offline must also be illegal online», og påpeker at salg av ulovlige, farlige eller forfalskede varer, og formidling av ulovlig innhold, må takles like effektivt online som offline.

Kommisjonen åpnet 2. juni en generell høring om den varslede DSA-pakken. Samtidig åpnet de separate høringer om forhåndsregulering (ex ante) av plattformer, og et mulig nytt konkurranseinstrument som skal sikre rettferdige og konkurransedyktige markeder, herunder digitale markeder.

«Nu beder vi interesserede borgere og interessenter om deres synspunkter med hensyn til at skabe en moderne regelramme for digitale tjenester og onlineplatforme i EU», uttaler Kommisjonens visepresident Margrethe Vestager i pressemeldingen. I DSA-høringen ber Kommisjonen blant annet om innspill på områder som nettsikkerhet, plattformansvar, ytringsfrihet, markedsdominans, online reklame og plattformarbeidere. Temaene i høringen er strukturert rundt to hovedpillarer:

• Gjennomgang av e-handelsdirektivet. Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på grunnprinsippene i dagens regelverk, blant  annet opprinnelseslandsprinsippet, og plattformenes begrensede ansvar (limited liability): «På grundlag af disse principper sigter vi mod at fastlægge klarere og moderne regler for onlineformidleres rolle og forpligtelser, herunder onlineformidlere fra tredjelande, som er aktive i EU, samt et mere effektivt styringssystem for at sikre, at reglerne håndhæves korrekt i hele EU's indre marked, samtidig med at de grundlæggende rettigheder garanteres».

• Sikre like vilkår i digitale markeder. Kommisjonen vil se på ubalansen i de europeiske digitale markedene, hvor noen store plattformer fungerer som «gatekeepers» som gjør det vanskelig for nye aktører å utfordre deres dominerende posisjon: «Vi vil undersøge mulighederne for at rette op på uligevægten på markedet, således at forbrugerne har det størst mulige udvalg, og EU's indre marked for digitale tjenester forbliver konkurrencedygtigt og åbent for innovation».

Flere komiteer i Europaparlamentet har levert ikke-bindende innspill om Digital Services Act, hvor de blant annet ber om at det opprettes en EU-myndighet («European Agency») med oppgaver knyttet til tilsyn og håndheving, og at de grunnleggende prinsippene i dagens e-handelsdirektiv videreføres.

Kommisjonen har så langt basert seg på selvregulerende tiltak for å bekjempe online desinformasjon, som bransjenormen (Code of Practice on Disinformation) som ble lansert i september 2018, og som de store plattformselskapene (Facebook, Google, Microsoft, Mozilla, Twitter) har forpliktet seg til å følge. Flere aktører tar nå til orde for at selskapene må ta et større ansvar for aktiviteten som foregår på deres plattformer, blant annet den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC i sitt posisjonsnotat om DSA: «Additional regulatory obligations on platforms are needed, as self-regulation is proving ineffective and insufficient». 

Kommisjonen og EUs høyrepresentant for utenrikssaker Josep Borrell la 10. juni frem en felles meddelelse om desinformasjon knyttet til koronapandemien. Her ber de teknologiselskapene som har forpliktet seg til bransjenormen om å levere månedlige rapporter om hva de gjør for å forhindre desinformasjon om covid-19 på sine plattformer. I meddelelsen blir Russland og Kina trukket frem som sentrale aktører: «Foreign actors and certain third countries, in particular Russia and China, have engaged in targeted influence operations and disinformation campaigns around COVID-19 in the EU, its neighbourhood and globally, seeking to undermine democratic debate and exacerbate social polarisation, and improve their own image in the COVID-19 context». Det er første gang Kommisjonen navngir Kina i denne sammenhengen.

Kommisjonens visepresident Věra Jourová varslet at det ville bli lagt frem en samlet vurdering av bransjekoden innen kort tid. Hun sa også at den kinesisk-eide plattformen TikTok vil forplikte seg til bransjenormen, og at de er i samtaler med Facebook-eide WhatsApp. Det Europeiske Personvernrådet (EDPB) vedtok 10. juni å etablere en innsatsgruppe som skal «coordinate potential actions and to acquire a more comprehensive overview of TikTok’s processing and practices across the EU».

Meddelelsen vil inngå i EUs arbeid med desinformation, spesielt knyttet til initiativene European Democracy Action Plan og Digital Services Act. Begge var blant initiativene som ikke ble utsatt på grunn av koronapandemien, da Kommisjonen presenterte sitt reviderte arbeidsprogram 27. mai. DSA-høringene avsluttes 8. september, og lovforslagene er ventet lagt frem i løpet av 4. kvartal 2020.