EU/EØS-nytt - 11. juni 2020

Sveriges riksdag med nye rutiner for EU-arbeidet | Minstelønn: direktiv eller ikke-bindende anbefalinger? | EFTA kommenterer AI og datastrategi | Plattformregulering og desinformasjon | EU-domstolen om effektiv rettsbeskyttelse i miljøsaker | Tysklands EU-prioriteringer kommende halvår | Dansk innlegg i sak i EFTA-domstolen om proformaekteskap

Sveriges riksdag med nye rutiner for EU-arbeidet

Fagkomiteene i Sveriges riksdag bør følge viktige EU-saker gjennom hele EU-prosessen, blant annet ved å be om informasjon og holde konsultasjoner med regjeringen. Et første møte om en sak bør skje på et tidlig tidspunkt, gjerne når saken forberedes i Europakommisjonen. Mens møtene mellom fagkomiteene og regjeringen skal konsentrere seg om sakens innhold, skal møtene i EU-nämnden dreie seg om svenske standpunkt før møter i EU (Rådet), og skal derfor skje på et senere tidspunkt. For at samarbeidet skal fungere i praksis, er det avgjørende at det er god og løpende kontakt mellom riksdagens administrasjon og Regeringskansliet.

Minstelønn: direktiv eller ikke-bindende anbefalinger?

Da den andre høringsrunden om minstelønn ble åpnet 3. juni argumenterte Europakommisjonen for at koronakrisen har styrket behovet for et EU-initiativ som sikrer alle arbeidstakere i EU en anstendig inntekt. Arbeidslivets parter har frist til 4. september med å komme med innspill. Spesielt vil Kommisjonen ha svar på om partene ønsker et direktiv eller en ikke-bindende anbefaling. Arbeidsministrene i Sverige og Danmark har sendt et felles brev til Kommisjonen hvor det kommer fram at de ikke ønsker bindende lovgivning.

EFTA kommenterer AI og datastrategi

I en ny EØS EFTA-kommentar advarer Norge, Island og Liechtenstein mot store forbund av skytjenester, som de mener kan være skadelig for mindre skytjenesteleverandører og hindre fri flyt av data i det indre marked. Samtidig lanserer Tyskland og Frankrike sitt felles skyprosjekt, GAIA-X. EØS EFTA-landene ber i kommentaren om at helsedata prioriteres, og at det opprettes et eget dataområde for marin og maritim sektor. Rådet vedtok  9. juni konklusjoner om EUs overordnede digitale strategi, hvor medlemslandene blant annet understreker betydningen av å styrke «digital sovereignty in the EU» etter koronakrisen, og ber Kommisjonen oppmuntre til utviklingen av felles europeiske dataområder.

Plattformregulering og desinformasjon

Det er ventet at Europakommisjonen til høsten vil legge frem lovforslag om plattformregulering, i den varslede initiativpakken Digital Services Act (DSA). Kommisjonen åpnet en DSA-høring 2. juni, hvor de blant annet ønsker tilbakemeldinger på teknologiselskapenes ansvar for innhold som er publisert på deres plattformer. Kommisjonen og EUs utenriksminister la 10. juni frem en felles meddelelse med tiltak for å bekjempe desinformasjon relatert til covid-19, hvor de ber plattformselskapene levere månedlige rapporter over hva de gjør for å forhindre slik desinformasjon. For første gang navngis Kina som en sentral aktør.

EU-domstolen om effektiv rettsbeskyttelse i miljøsaker

EU-domstolen avsa nylig dom i en sak som omhandler viktige spørsmål vedrørende privates adgang til effektiv rettsbeskyttelse etter vanndirektivet og miljøvirkningsdirektivet. Begge direktivene er tatt inn i EØS-avtalen og i det alt vesentligste implementert i norsk rett. Dommen illustrerer at gjennomslagskraften til miljømessige beslutninger er avhengig av et nært samspill mellom de prosessuelle garantiene nedfelt i miljøvirkningsdirektivet og de materielle bestemmelsene i vanndirektivet. Videre synliggjør den hvordan EU-domstolen søker å veie hensynet til medlemslandenes prosessuelle autonomi opp mot hensynet til effektiv rettsbeskyttelse i miljøsaker. 

Tysklands EU-prioriteringer kommende halvår

Tyskland overtar formannskapet i EU fra 1. juli, og vil dermed lede arbeidet i Rådet det neste halvåret. Gjenreisingen etter pandemien vil stå sentralt, men samtidig vil det også bli lagt vekt på klima, digitalisering, rettsstatsprinsippene og Europas rolle i verden. Halvåret vil bli delt i tre faser, hvor følgende tema får topprioritet: langtidsbudsjettet og gjenreisingspakken (fram til sommeren), avtalen med Storbritannia (september og oktober), og European Green Deal og rammer for en ny migrasjons- og asylpakt (slutten av året). Den tyske hydrogenstrategien, som ble lagt fram denne uken, tyder på at Tyskland vil fremme grønn hydrogen og offshore havvind i sin formannskapsperiode.

Dansk innlegg i sak i EFTA-domstolen om proformaekteskap

Norges Høyesterett har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse om tolkningen av unionsborgerdirektivets artikkel 35 om misbruk av rettigheter, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn ved vurderingen av om man står overfor et proformaekteskap. Den danske regjeringen vil avgi innlegg i saken, og vise til at man i dag forholder seg til retningslinjer fra Europakommisjonen. Det er begrenset praksis fra EFTA- og EU-domstolen om artikkel 35, og saken kan innebære at myndighetenes bevisbyrde skjerpes. Den danske regjeringen vil i EFTA-domstolen argumentere for at vurderingen av spørsmålet om proformaekteskap hører inn under medlemslandenes nasjonale myndigheter og domstoler.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 10. juni 2020 – utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon, om sakene på dagsordenen og andre aktuelle EU/EØS-saker. Blant annet: fjerde jernbanepakke, brexit, EØS-rådsmøtet, EUs langtidsbudsjett, e-handel i WTO og Digital Services Act. Referat fra møtet vil bli tilgjengelig senere.

På gang i EØS – fra KS, om relevante og aktuelle EU-saker for kommunesektoren. Den kommer i år i ny drakt, som en digital utgave hvor de ulike temasidene vil bli løpende oppdatert.

Tolkningstvil og tillit – artikkel i Stat & styring av Christoffer Conrad Eriksen og Ingunn Ikdahl, Institutt for offentlig rett UiO: «Det er ikke uvanlig med uenighet om juridiske grensedragninger, slik som kommer fram i trygde-skandalen. Men konsekvensene av denne uenigheten henger sammen med valg av strategi for vår tilknytning til Europa».

Fra hav til bord : rettslige konsekvenser for norsk sjømatnæring ved bortfall av EØS-avtalen – av Markus A. B. Laurantzon, publisert i MarIus No. 528, Nordisk institutt for sjørett, UiO.

Det første investorsøksmålet mot Norge er her – artikkel i DN av Ivar Alvik og Josefin Engström, juridisk fakultet UiO. Norge er for første gang blitt stevnet i et såkalt investor-stat-søksmål i den internasjonale voldgiftsordningen. Saksøker er et latvisk rederi som ble ilagt straff for ulovlig snøkrabbefiske i havområdene rundt Svalbard.

How to ensure EU's preparedness for pandemics – felles posisjonsnotat fra Belgia, Danmark, Tyskland, Spania, Frankrike og Polen om forberedelse for fremtidige pandemier. Notatet er sendt Kommisjonspresident Ursula von der Leyen.

Better Regulation practices in national parliaments – rapport fra European Parliamentary Research Service (EPRS), som har sett på 38 parlament – også Stortinget. «According to survey data, roughly half of the surveyed parliaments currently do not take any active role in impact assessment or evaluation work (beyond traditional scrutiny mechanisms)».

Blue hydrogen as an enabler of green hydrogen: the case of Germany – rapport fra Oxford Institute for Energy Studies : «This paper – using the case of Germany – argues that developing blue hydrogen is a must, as green hydrogen will not be available in substantial volumes until the power sector is fully decarbonised by renewable electricity, i.e., not before 2040, possibly 2050».

Global CCS Facilities Database – nettside fra Global CCS Institute, hvor man finner en  oversikt over anlegg for karbonfangst og lagring: storskala, pilot, test og andre anlegg.

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg