Det finske formannskapets prioriteringer

Finland forbereder seg til å ta over EU-formannskapet og har presentert sine prioriteringer for det neste halvåret, og for EUs strategiske agenda 2019-2024.

Finland tar over formannskapet i EU 1. juli. I tillegg til sakene som vil bli overført fra dagens rumenske formannskap, har den finske regjeringen identifisert tre hovedtema de vil fokusere på i sin formannskapsperiode: bærekraftig utvikling, kampen mot klimaendringer, og sikkerhet. Finland har foreløpig planlagt seks uformelle rådsmøter, og det første vil bli holdt 4.-5. juli. Formannskapets offisielle nettsted vil bli lansert 29. mai. Trioformannskapet (Romania, Finland, Kroatia) presenterte sine prioriteringer under EU-toppmøtet i desember, hvor det ble varslet økt fokus på bærekraftsmålene og 2030-agendaen.

Finland mener krav om bærekraft må innføres i all EU-politikk, og ønsker å få på plass en felles EU-holdning til en langsiktig klimastrategi som skal være klar til FN-toppmøtet som holdes i september. Finland mener også at bærekraft bør innføres på det sosiale feltet, og ønsker å fremme konseptet «velværeøkonomi» under formannskapsperioden. Velværeøkonomi fokuserer på hvordan sosial-, helse-, likestillings-, utdannings- og sysselsettingspolitikken kan føre til økonomisk vekst og stabilitet, som igjen kan øke menneskers velvære. På sikkerhet vil det finske formannskapet fortsette å styrke PESCO-samarbeidet, og de ønsker å bidra til utviklingen av en koordinert tilnærming for å bekjempe hybride trusler. Formannskapet vil fortsette Rådets arbeid med artikkel 7 prosedyrene som pågår mot Polen og Ungarn, og forberede diskusjoner i Rådet om rammeverket for rettsstatsprinsippet. I september vil det bli holdt en konferanse om grunnleggende rettigheter i Helsinki.

Den finske regjeringens EU-komité presenterte 8. mai sine hovedprioriteringer for EUs strategiske agenda for 2019-2024 som skal diskuteres på Sibiu-toppmøtet i dag, og som det er ventet at EUs statsoverhoder skal vedta i slutten av juni. Når Finland overtar formannskapet 1. juli vil de dermed bli det første formannskapslandet som implementerer agendaen i Rådets arbeid. Den finske regjeringen mener den beste måten å fremme utvikling, konkurransekraft og sysselsetting på er å styrke EUs indre marked og det internasjonale handelssystemet. Regjeringen omtaler også prioriteringer knyttet til sikkerhet og klima, og mener EUs neste strategi bør fremheve «unionens gemensamma värden, rättsstatsprincipen, behovet att stärka unionens globala roll, ett övergripande tillvägagångssätt i fråga om migration samt behovet att utveckla effektiviteten och öppenheten i unionens beslutsfattande, bättre lagstiftning, verkställigheten av beslut och medborgarnas delaktighet». 

8. mai ble det innledet regjeringsforhandlinger i Finland, ledet av sosialdemokraten Antti Rinne. Den finske regjeringen gikk av 8. mars etter å ha mislykkes med å få gjennom en helsereform, men fortsatte som et forretningsministerium frem til riksdagsvalget 13. april.

 

Avklaring om ikke-EU-lands deltakelse i EUs forsvarsfond

Skal NATO-land som ikke er medlem av EU kunne delta i EUs nye forsvarsfond? På denne ukens European Business Summit kom Europakommisjonen med en avklaring. Norge er i en særstilling og bør være «fullt medlem», mener Kommisjonen.

Ifølge Agence Europe kom Pierre Delsaux, som er visegeneraldirektør i Kommisjonen (DG GROW), med en klargjøring av Kommisjonens synspunkt på tredjelands deltakelse i European Defence Fund (EDF) i perioden 2021-2027: «If the company belongs to a foreign investor but is established in the EU, it will be able to participate in the European Defence Fund, provided that it does not belong to “people who are not friends of the EU, who are a threat to the EU”, he explained, citing, for example, North Korea. If the company is entirely non-European, it could participate in a consortium with European companies; this consortium would be eligible for the fund, but the money would not go to the foreign company but to its European partners, according to the deputy director general, who added that this financial contribution would therefore reduce the expenses borne by the consortium».

Delsaux viser imidlertid til at Norge er i en særstilling, siden vi bidrar inn i EU-budsjettet. Derfør bør Norge være «fullt medlem». Dette er ikke formelt vedtatt av medlemslandene og Europaparlamentet understreker Delsaux, siden det har en kobling til Storbritannias framtid i EU.

NATOs assisterende generalsekretær, Camille Grand, viste til at saken var politisk sensitiv, og at det er nødvendig å klargjøre definisjonen av ikke-medlemsland, siden situasjonen er forskjellig fra en aliert til en annen.

Forslaget fra Kommisjonen ble lagt fram for ett år siden. Forslaget er todelt: å gi støtte til samarbeid om forsvarsforskning, og å skape insitamenter for et samarbeid om felles kjøp og utvikling av forsvarsmateriell. 4,1 milliarder euro skal gå til forskning, mens 8,9 milliarder euro skal gå til kjøp og utvikling. I forslaget åpnes det for at også tredjeland skal kunne delta. Planen er at bedrifter og forskningsinstitusjoner skal danne konsortier på tvers av landegrensene, og sende søknader om forsvarsprosjekter og -materiell til Kommisjonen.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge allerede, som eneste ikke-EU-land, i forskningsdelen i forsøksperioden til EUs nye forsvarsfond (PADR). Norge skal gi en foreløpig tilbakemelding til EU om deltakelse i det permanente fondet innen februar 2020. For mer informasjon se informasjonspakken til møtet i Europeutvalget 20. september 2018.

 

Et utvalg saker fra ESAs årsrapport

EFTAs overvåkningsorgan ESA publiserte nylig sin årsrapport for 2018. Vi omtaler noen sentrale saker som er trukket frem i rapporten og som har relevans for Norge.  

I ESAs årsrapport 2018 gjennomgås 18 saker som overvåkningsorganet trekker frem som viktige innenfor det indre marked, fire saker på statsstøtteområdet og tre saker innenfor konkurranseområdet for de tre EØS EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein. Nedenfor omtaler vi noen av de sakene innenfor det indre marked som gjelder Norge, på ulike stadier i prosessen.

Sendt til EFTA-domstolen

Diskriminering av fedre
ESA tok 18. juli 2018 Norge inn for EFTA-domstolen grunnet de norske reglene om aktivitetskrav for å opparbeide rett til foreldrepenger, som ESA mener er diskriminerende. Uttak av fedrekvoten er etter dagens regler avhengig av at mor har opparbeidet rett til foreldrepenger, og også har benyttet seg av retten. Videre er foreldrepenger til far i permisjonstiden utenom fedrekvoten avhengig av mors aktivitet i samme periode. ESA konkluderer med at en ordning som opererer med ulike regler for mødre og fedre bryter med likestillingsdirektivet. Barne- og likestillingsdepartementet har hele tiden hevdet at de norske reglene er i samsvar med EØS-avtalens krav. Etter planen skal EFTA-domstolen fatte sin avgjørelse i løpet av 2019. 
ESAs grunngitte uttalelse| EU/EØS-nytt 19.10.16 om svar til ESA | likestillingsdirektivet

Grunngitt uttalelse (ESAs siste advarsel)

Fritt sykehusvalg
ESA mener at Norge ikke oppfyller pasienters rett til å få dekket sykehusbehandling i andre EØS-land, og sendte 20. september 2017 en grunngitt uttalelse til Norge i saken. Norge ved Helse- og omsorgsdepartementet besvarte den grunngitte uttalelsen 19. januar, hvor man fastholdt at man anså at eksisterende regelverk var i tråd med EØS-retten. Like fullt har norske myndigheter foretatt visse endringer i prioriteringsforskriften for å komme ESA i møte. Departementet informerte ESA i juni 2018 om at ytterligere
rettslige endringer ville bli foretatt. En lovendring er for tiden til behandling i Stortinget.
ESAs grunngitte uttalelse| EU/EØS-nytt 31. januar 2018|  Norges svarbrev 18. juni 2018

Åpningsbrev (ESA åpner traktatbruddsak)

Anerkjennelse av psykologistudenter 
ESA sendte i juni 2018 et åpningsbrev til norske myndigheter grunnet manglende autorisering av psykologistudenter som har tatt utdanningen sin i Ungarn. Etter ESAs syn strider Norges praksis med yrkeskvalifikasjonsdirektivet, direktiv 2005/36/EU.  Ifølge norske myndigheter sluttet Norge å autorisere studentene fra det aktuelle ungarske universitetet grunnet ny informasjon om utdanningens innhold. Etter Norges oppfatning kan ikke den ungarske utdanningen sidestilles med den norske. Norge er ikke enig med ESA i at praksisen bryter med EØS-retten, men har satt i gang et kvalifiseringsprogram for å hjelpe studentene. Samtidig har studentene tatt saken inn for norske domstoler. Rettssaken for Oslo tingrett er berammet til 14. oktober.
ESAs åpningsbrev| Artikkel i psykologisk.no

ESA undersøkelser saker (klager/eget initiativ)

Import av gatehunder 
ESA har i løpet av 2018 mottatt klager som følge av en innstramming av regelverket vedrørende import av gatehunder. Av Mattilsynets nettsider fremgår det at Stortinget har gitt Mattilsynet i oppdrag å stoppe innførsel av gatehunder til Norge, da innførsel av gatehunder medfører en betydelig risiko for at sykdommer innføres til Norge. Ifølge Mattilsynet er det ikke mulig å gi tilfredsstillende helsegarantier for disse hundene. Følgende krav stilles til import av slike hunder:

Hvis du kommer reisende med en tidligere gatehund til Norge, må du kunne dokumentere at hunden har vært i ditt eie og under din kontroll i over 6 måneder før innreise til Norge.

Gatehunder regnes ikke lenger som handelsdyr, og du kan derfor ikke bruke regelverket for kommersiell import for å hente gatehunder i utlandet.
I praksis betyr dette at det ikke lenger er mulig å hente gatehunder fra utlandet. I årsrapporten skriver ESA at som følge av innkomne klager, ble saken diskutert på pakkemøtet i oktober 2018. ESA vurderer om man skal gå videre med saken.
Informasjon om innstrammingen på Mattilsynets nettsider

 

Stortingets forhåndsgodkjenning av EU-rettsakter

Det er vanlig at Stortinget gir sitt samtykke i etterkant av at viktige EU-rettsakter er tatt inn i EØS-avtalen. For tiden behandler Stortinget to saker hvor samtykke innhentes i forkant. Hvor ofte skjer dette, og i hvilke saker?

Etter Grunnloven skal Stortinget gi sitt samtykke til at rettsakter tas inn i EØS-avtalen dersom de krever lovendring eller budsjettbevilgning, eller dersom de på annen måte gjelder «Sager af særlig Vigtighed». Den vanlige prosedyren er at disse rettsaktene tas inn i EØS-avtalen, men at man i EØS-komiteen tar forbehold om at Stortinget sier «ja». Neste steg er at regjeringen sender en samtykkeproposisjon til Stortinget for behandling.

Stortinget behandler for tiden to samtykkeproposisjoner hvor samtykke hentes inn i forkant, altså før vedtaket i EØS-komiteen om å ta rettsakten inn i EØS-avtalen. Det er Prop. 96 LS (2018-2019) om verdipapirhandel og Prop. 94 S (2018-2019) om EU-regelverket som er relevant for den framtidig avtalen med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030.

Hvor ofte skjer det at Stortingets samtykke hentes inn i forkant? Siden 2007 har det skjedd 13 ganger. I tillegg har det vært 33 samtykkeproposisjoner knyttet til norsk deltakelse i EU-programmer, hvor samtykke er hentet inn i forkant. For programsamarbeid skyldes dette et behov for en tidlig avklaring, slik at norske deltakere kan nyte godt av programmene allerede i oppstartsåret.

Til sammenligning har det etter 2007 vært 113 samtykkeproposisjoner som har fulgt den vanlige prosedyren, ved at samtykke innhentes i etterkant av at rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen.

Nedenfor er en oversikt over de 13 samtykkeproposisjonen hvor Stortingets samtykke er gitt i forkant (sakene knyttet til EU-programmer er ikke med). De to siste er for tiden til behandling i Stortinget. Noen av proposisjonene inneholder flere rettsakter.

• 2008: Kjemikalier (Kjemikaliedirektivet REACH og Kjemikaliebyrået ECHA)
• 2009: Forenkling av kontroll og formaliteter i forbindelse med godstransport
• 2011: Datalagringsdirektivet (ikke tatt inn i EØS-avtalen)
• 2011: Luftfartskvotedirektivet
• 2011: Fornybardirektivet
• 2012: Kvotehandelsdirektivet
• 2012: Vikarbyrådirektivet
• 2015: Adgang til marked for internasjonal godstransport og persontransport med buss
• 2016: Deltakelse i EUs finanstilsyn (omhandler ti rettsakter)
• 2018: Personvernforordningen
• 2018: Auksjonsforordningen om utslippskvoter
• 2019: Verdipapirhandel (markedsmisbruksforordningen og prospektforordningen)
• 2019: Klimaavtalen med EU (omhandler flere rettsakter)

(Kilde: Europalov).

Mens det stilles krav om at Stortingets samtykke skal innhentes innen seks måneder etter vedtak i EØS-komiteen, er det ikke regler som sier noe om i hvilke tilfeller regjeringen skal eller bør innhente samtykke på forhånd fra Stortinget. Det kan se ut som forhåndssamtykke benyttes når man ønsker å få regelverket gjennomført raskt (for eksempel deltakelse i EU-programmer og i EUs kvotesystem), eller i større saker, og i saker hvor det er politisk uenighet (klimaavtalen med EU og deltakelse i finansbyråene).

I forrige nyhetsbrev omtalte vi LULUCF-forordningen, og at blant annet Sverige og Finland ikke har fått godkjent sine planer om utslipp og opptak fra skogen, den såkalte referansebanen. I Norge vil det være EFTAs overvåkingsorgan som skal godkjenne de norske planene. Det skal skje etter at rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og avtalen med EU har trådt i kraft. LULUCF-forordningen inngår i samtykkeproposisjonen om klimaavtalen som nå er til behandling i Stortinget, og hvor samtykke innhentes på forhånd. Det er derfor ennå usikkert når den vil bli tatt inn i EØS-avtalen og vil tre i kraft.

Den vanlige prosedyren er som nevnt, at parlamentene i EØS EFTA-landene blir bedt om samtykke i etterkant, og til nå har dette alltid blitt gitt. For tiden er det imidlertid en usikkerhet knyttet til EUs tredje energimarkedspakke. Den ble tatt inn i EØS-avtalen i mai 2017, og Stortingets samtykke ble innhentet i etterkant, i mars 2018. Den er imidlertid ikke trådt i kraft, siden man venter på Altingets samtykke. Dersom Altinget skulle si nei til å ta pakken inn i EØS-avtalen, vil det være første gang at et av EØS EFTA-landenes parlamenter ikke gir samtykke i etterkant.

Montel skriver i dag at tredje energimarkedspakken var til en første plenumsdebatt i Altinget i slutten av april. Den ligger nå til behandling i utenrikskomiteen og industrikomiteen. Komiteinnstillingen skal etter planen til en andre plenumsdebatt og avstemning før sommeren. Ifølge Montel er det sannsynlig at det blir flertall i Altinget for å gi samtykke til å ta tredjepakken inn i EØS-avtalen.

 

Borgerinitiativ avvist – fire godkjent

Europakommisjonen har avgjort at et borgerinitiativ som ønsker å stanse handelen med israelske bosetninger i okkuperte palestinske områder er ugyldig. Fire nye borgerinitiativ er registrert.

Kommisjonen har kun vurdert borgerinitiativenes juridiske gyldighet, det vil si at de ikke åpenbart faller utenfor områder hvor Kommisjonen har myndighet til å foreslå ny lovgivning. For at et initiativ skal bli godkjent må det heller ikke være i strid med EUs verdier, eller være «åpenbart utilbørlig, uunderbygget eller av sjikanøs karakter».

Kommisjonen har avgjort at borgerinitiativet «Stop handelen med israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene» er juridisk ugyldig siden det faller utenfor områder hvor Kommisjonen har myndighet til å foreslå ny lovgivning. Initiativtakerne oppfordrer Kommisjonen til formelt å anerkjenne at handel med israelske bosetninger er forbudt for EU og alle medlemslandene, og fremme lovgivning som sikrer at varer og tjenester fra disse bosetningene ikke lenger får adgang til det europeiske markedet. Et lovforslag på dette området kan kun vedtas på grunnlag av artikkel 215 i Romatraktaten (TFEU) om «restriktive tiltak». Det er Rådet som kan vedta en slik rettsakt innenfor rammene av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, og Kommisjonen har derfor ingen rettslig myndighet til å fremme en slik beslutning..

Kommisjonen skriver i pressemeldingen at de fortsatt anser at de israelske bosetningene er ulovlige etter internasjonal rett, og at EU forplikter seg til å sikre at alle avtaler med Israel tydelig skal angi at de ikke gjelder på de områdene som Israel okkuperte i 1967. I 2015 la Kommisjonen frem retningslinjer til medlemslandene for merking av varer som kommer fra israelske bosetningsområder. EUs utenrikssjef  Federica Mogherini uttalte i forbindelse med giverlandsmøtet i Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) i Brussel 30. april at mulighetene for en tostatsløsning er i ferd med å gå i oppløsning, og trakk frem de ulovlige israelske bosetningene som en av grunnene. Møtet ble ledet av utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Fire borgerinitiativ er funnet juridisk gyldige og godkjent av Kommisjonen:

«En rask, rettferdig og effektiv løsning på klimaendringene»
Målet med initiativet er å innføre en stadig økende pris på fossilt drivstoff for å redusere forurensning. Initiativtakerne foreslår at de innsamlede midlene hver måned skal fordeles blant borgerne, og hevder forskere og økonomer er enige om at prinsippet forurenser betaler/gevinst utbetales til husholdninger fungerer.

«En samhørighetspolitikk for likestilling av regionene og bevaring av de regionale kulturene»
Initiativtakerne anser at EUs samhørighetspolitikk spesielt bør være oppmerksom på regioner med nasjonale, etniske, kulturelle, religiøse eller språklige særegenheter som skiller de fra omkringliggende regioner, og oppfordrer Kommisjonen til å gi regionene tilgang til EU-midler på like vilkår så det kulturelle mangfoldet i EU bevares. Kommisjonen avslo dette initiativet i 2013, men beslutningen ble kjent ugyldig av EU-domstolen 7. mars 2019, hvorpå Kommisjonen har foretatt en ny vurdering.

«Pro-Nutriscore» (fransk)
Initiativtakerne oppfordrer Kommisjonen til å innføre forenklede næringsdeklarasjoner («Nutriscore») på matvareprodukter for å sikre at forbrukere får tilstrekkelig informasjon om produktenes næringsinnhold og for å beskytte forbrukeres helse. Initiativtakerne ønsker næringsdeklarasjoner som er lettere å lese og forstå, og vil fremme folkehelsen gjennom å oppmuntre bransjen til å forbedre produktenes sammensetning, samt harmonisere informasjon om næringsinnhold på EU-nivå ved å innføre et enkelt offisielt merkingssystem.

«Avskaff avgiftsfritaket for flydrivstoff i Europa» (blir formelt registrert 10. mai)
Initiativtakerne oppfordrer Kommisjonen til å legge frem lovforslag om en avgift på flydrivstoff, og hevder luftfartssektoren nyter skattefordeler selv om den er en av de hurtigst voksende kildene til drivhusgassutslipp.

Initiativene har nå ett år på å samle inn en million underskrifter fra minst syv forskjellige medlemsland. Klarer de det, er Kommisjonen pålagt å drøfte spørsmålet og offentliggjøre et svar i form av en meddelelse.

Ordningen med borgerinitiativ (European Citizens’ Initiative, ECI) skal gi EU-borgere mulighet til å sette saker på dagsorden, og ble innført med Lisboatraktaten. 12. desember 2018 ble det oppnådd enighet mellom Kommisjonen, Rådet og Parlamentet om et forslag til revisjon av det europeiske borgerinitiativet, som ble formelt vedtatt av EU-institusjonene 17. april. Det reviderte regelverket skal blant annet gjøre det lettere å etablere og registrere initiativ, og forenkle prosessen for innsamling av underskrifter. De nye reglene trer i kraft 1. januar 2020.

Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes (Rødt) sier til VG 8. mai at partiet vil foreslå å endre Grunnloven, slik at man skal kunne fremme «borgerforslag» på Stortinget. Danmark har siden 24. januar 2018 hatt en tilsvarende prøveordning med borgerforslag i Folketinget.

 

Genredigering: nordisk press for å endre EU-regelverket

I Norge, Danmark og Sverige legges det press på Europakommisjonen for å endre GMO-regelverket. Bioteknologirådet, Det Etiske Råd og et flertall i Sveriges riksdag mener det er plantens endrede egenskaper det skal tas stilling til, ikke metoden man bruker.

Er det etisk forsvarlig å bruke genteknologi for å endre arvestoffet til planter og dyr? Spørsmålet er høyt på dagsorden etter en EU-dom i 2018 om nye former for genteknologi, omtalt som genredigering. Denne metoden gjør det mulig å gjøre målrettede endringer i DNA-et til alle levende organismer. CRISPR er den mest kjente metoden. EU-domstolen slo i 2018 fast at planter, dyr og mikroorganismer som endres ved nye former for genteknologi skal reguleres gjennom EUs utsettingsdirektiv. Avgjørelsen har skapt debatt. Dagens direktiv stiller omfattende krav til godkjenning, merking og sporing. Næringsaktører og forskere har vist til at dette vil hindre at de nye metodene blir tatt i bruk og dermed at nyttige produkter utvikles. Et sentralt argument er at det ikke er en prinsipiell forskjell på genredigering og konvensjonell mutagenese (hvor det ikke stilles tilsvarende omfattende dokumentasjonskrav).

Europakommisjonen vurderer for tiden konsekvensene av dommen og en mulig endring av utsettingsdirektivet. EU-kommissær Vytenis Andriukaitis mener det er behov for endringer, men oppfordrer samtidig til en bred offentlig debatt. Utsettingsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen, og en endring av regelverket vil derfor også ha konsekvenser for Norge.

I slutten av april i år sendte Bioteknologirådet sitt forslag til endring av genteknologiloven til Europakommisjonen. Rådet spør om hvilket handlingsrom Norge har, og ber om at reglene i EU mykes opp: «Bioteknologirådet anmoder derfor EU om å klargjøre hvilke muligheter som finnes for å differensiere godkjenningsregimet for GMO. Dette handlingsrommet vil også være avgjørende for hvilke endringer norske myndigheter kan gjøre i den norske genteknologiloven fordi Norge er bundet til EUs GMO-regelverk gjennom EØS-avtalen. Hvis det ikke er handlingsrom for å implementere rådets forslag, anmoder rådet kommisjonen om å ta initiativ til å revidere reguleringene».

Forslaget det vises til ble oversendt klima- og miljøminister Ola Elvestuen i desember i fjor. Bioteknologirådets flertall ønsker en oppmyking av reglene, slik at det er den genetiske endringen og produktets egenskaper som skal avgjøre om det er tilstrekkelig med meldeplikt eller om det er behov for en grundig vurdering og godkjenning (nivådelt godkjenningssystem). Dette står i motsetning til dagens EU-regler som har en teknologibasert tilnærming.

Det danske Etiske Råd kom 29. april med en anbefaling som har skapt oppmerksomhet, siden den snur på saken: et stort flertall mener det vil være uetisk å ikke ta genmodifiserte planter i bruk dersom de kan løse vesentlige samfunnsproblemer, for eksempel klimautfordringer. Rådets leder uttalte at: «Crispr er vår mulighet for å utvikle robuste planter som kan bruke mindre gjødsel og færre kjemikalier», og ønsker at danske politikere bruker Rådets uttalelse til å legge press på EU for å endre regelverket.

Et flertall i Sveriges riksdag vedtok 4. april å be regjeringen om å komme tilbake til Riksdagen med forslag til en moderne og teknikknøytral lovgivning om genteknikk. Mindretallet (Socialdemokraterna, Vänsterpartiet og Miljöpartiet) mener imidlertid at det ikke er behov for å endre svensk lovgivning, og at dette heller ikke er mulig innenfor EU-retten. De viser til viktigheten av føre-var-prinsippet, og at GMO-produkter også framover må være trygge og godt merket.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips 

Bakgrunnsinformasjon til møtet i Europautvalget 8. mai – informasjonspakke utarbeidet av Stortingets faggruppe for EU/EØS-informasjon, knyttet til sakene på dagsordenen og andre aktuelle EU/EØS-saker, blant annet: Brexit, ny ledelse i EUs institusjoner, indre grensekontroll, legemidler til dyr (fiskehelsebiologer), GMO-regelverket, antibiotikaresistens og EUs dyrehelselov.

Redegjørelse om viktige EU/EØS-saker 9. mai - utenriksminister Ine Eriksen Søreides redegjørelse for Stortinget.

Stortingets mann i Brussel – intervju med Per S. Nestande, Stortingets Brussel-kontor, publisert i EU-delegasjonens nyhetsbrev.

Estimating economic benefits of the Single Market for European countries and regions – rapport fra Bertelsmann Stiftung. Den inneholder også tall for Norge og norske regioner.

EUs energi- og klimamål: Hva blir Nordens bidrag? – frokostmøte 28. mai, arrangert av Fridtjof Nansens Institutt og Energi Norge.

 CO2 emissions from energy use 2018 – foreløpige tall fra Eurostat, som viser at: «carbon dioxide (CO2) emissions from fossil fuel combustion significantly decreased by 2.5% in the European Union(EU), compared with the previous year».

Hva er en ideell leverandør i anskaffelsesretten? – artikkel i Anbud365 av Karin Fløistad og Erik Martinius Klevmo: «Et sentralt spørsmål, som ikke er løst i regelverket, er hva ideelle leverandører anskaffelsesrettslig sett er. EU-domstolens dom av 21. mars 2019 i sak C-465/17 Falck Rettungsdienste går rett inn i denne problemstillingen».

EU & arbetsrätt – nr 1/2019, nyhetsbrevet er et samarbeid mellom nordiske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter.

Who is big in Brussels? – notat fra den danske tenketanken Europa: «In a new survey, we rank the member states’ permanent representations in Brussels when it comes to size, composition of staff and duration of secondments. We find that on these parameters, countries like Ireland and Finland appear overall in a better position to fight for their national interest than countries like Denmark or Latvia».

 

EP2019 - et utvalg artikler og rapporter 

European Elections 2019 Campaign Tracker – nettside fra Europaparlamentet: «To help media keep track of the European election campaigns, the EP Press service provides a daily newsfeed on country-specific electoral facts, events and debates in all member states».

Europavalg for dummies – artikkel i Morgenbladet av Sten Inge Jørgensen.

UNHCR’s seven key calls to European Parliament candidates – FNs høykommissær for flyktninger kommer med anbefalinger knyttet til EUs asyl- og migrasjonspolitikk.

---

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).